I 1864 utviklet Cato Maximillian Guldberg og Peter Waage massevirkningsloven, eller Guldberg og Waages lov. Det skjedde altså for 150 år siden og tirsdag 11. mars 2014 feires dette med et seminar i Vitenskapsakademiet og festmøte i gamle festsal på Universitetet i sentrum. Vil du vite mer om dette 150 års-jubileet, les det utmerkede innlegget "Kjemiens grunnlov er norsk og fyller 150 år" av professor Einar Uggerud publisert i Aftenposten 22. februar. Uggerud skriver bl.a.: "Arbeidene omhandler kjemiske reaksjoners fart og likevekt. Artiklene med Guldbergs nøkterne matematiske beskrivelse og Waages nitide og innsiktsfulle eksperimenter var skrevet på norsk. Først 15 år senere, i 1879, da Guldberg og Waage presiserte lovens viktige teoretiske betydning på tysk, kan vi si at massevirkningsloven fikk sitt internasjonale gjennombrudd." Peter Waage ble utnevnt til professor i kjemi i 1865, mens Cato Maximillian Guldberg ble utnevnt til professor i anvendt matematikk i 1869 ved Universitetet i Oslo, den gang kalt Det Kongelige Fredriks universitet. Jeg har gleden av å innlede på festmøtet og jeg skal snakke litt om realfagsutdanning da og nå. Andre skal snakke om massevirkningsloven. Mitt hovedpoeng for realfagsutdanningen anno 2014 er at sammenhengen mellom eksperimenter i naturvitenskap (f.eks. kjemi) og matematisk modellering/beregninger er minst like viktig i dag som på Guldberg og Waages tid. Guldberg og Waage samarbeidet på tvers av faggrenser. Vi er opptatt av det samme, både innen forskning og utdanning.
