Forskning på kommunikasjon av forskning

Norges forskningsråd arrangerte i dag en tidlig høring knyttet til etablering av en nytt forskningsprogram som skal støtte prosjekter der det forskes på kommunikasjon av forskning. Der hørte jeg blant annet Dietram Scheufele fra University of Wisconsin-Madison, som holdt et overbevisende innlegg om hvorfor forskning på forskningskommunikasjon er viktig for å forstå beslutningsprosesser i samfunnet. Schuefele trakk frem flere forhold, men jeg merket meg særlig vektleggingen av betydningen av tverrfaglig samhandling i denne type forskning. Jeg støtter initiativet fra Norges forskningsråd og fikk anledning til å gi mine råd til Forskningsrådet i den videre planleggingen av programmet. Her er mine åtte punkter/råd til Norges forskningsråd foran etableringen av dette programmet:

1. Sikre god balanse mellom kommunikasjonsforskning og kommunikasjon av forskning i de prosjektene som får støtte.
2. Sikre at forskningen er tverrfaglig (som Scheufele) og at det etableres gode mekanismer for å oppnå synergier over fagdisipliner
3. Sikre at forskningen i programmet plasseres i en internasjonal kontekst.
4. Sikre at prosjektene generere kollektiv/kummulativ kunnskap om forskningskommunikasjon
5. Prioritér digitale og interaktive kommunikasjonsmetoder/-møteplasser.
6. Ikke glem unge mennesker, herunder studenter og utdanning, som målgruppe for forskning på forskningskomunikasjon.
7. Unngå flyktighet i programmets prosjektportefølje. (I dette ligger det bl.a. et klart råd om at prosjektene må adressere viktige konkrete spørsmål og fokusere på problemstillinger med høy relevans i forhold til hvordan samfunnet, i enda større grad enn i dag, kan nyttiggjøre seg av forskning.)
8. Ikke legg detaljerte tematiske føringer, sørg for at forskningsprogrammet blir mest mulig åpent, og at prosjektene ikke blir for små (små prosjekter motvirker tverrfaglighet).

.....og så benyttet jeg anledningen til å avslutte med følgende setning, som bl.a. ble twittret av Arvid Hallén:

"Science communication is about storytelling in an holistic context."

Dette henleder oppmerksomheten til viktigheten av og utfordringen ved å kommunisere vitenskap rundt store, viktige og sammensatte samfunnspørsmål. Scheufele la også opp til en annen viktig diskusjon som handler om hvordan man rammer inn ("framing") forskning når man kommuniserer til andre enn sine fagfeller og ikke minst betydningen av "framing" for å få gjennomslag. Alle som har forsøkt å kommunisere forskning gjør dette, men forstår vi egentlig hva vi gjør og kan vi gjøre det bedre? Et interessant tema som jeg ganske sikkert kommer tilbake her på bloggen.