Forslaget til statsbudsjett for 2015 bekrefter at digitalisering for alvor er på den politiske dagsorden. Til tross for dette har regjeringen oversett en helt sentral komponent. (Denne artikkel ble publisert i siste utgave av Teknisk ukeblad og er skrevet sammen med Håkon Haugli, Adm. direktør i Abelia og Terje Mjøs, konserndirektør i EVRY.)
Bruk av teknologi er avgjørende for produktivitetsvekst og velferdsutvikling. Flere undersøkelser viser at smart bruk av teknologi kan stå for så mye som 50 prosent av produktivitetsforbedringene i årene fremover. Men ingenting kommer av seg selv. For å hente ut gevinstene er det behov for mer enn systemer, et strømuttak i veggen og en på-knapp. Det er behov for mennesker som forstår teknologi og teknologiens mange muligheter, og det er behov for alle dem som kombinerer teknologiforståelse med kunnskap om endringsledelse og arbeidsprosesser, sektor- og bransjekunnskap.
I sommer fikk regjeringen en rapport fra Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse som slår fast at «både industrien og offentlig sektor vil trenge langt flere med avansert IKT-kompetanse i årene fremover». Rapporten påpeker at det allerede fra neste år vil være en underdekning av IKT-personell i Norge. Forsetter utviklingen, styrer Norge mot kritisk underdekning av IKT-kompetanse. Mangelen på folk som virkelig kan teknologi truer utviklingen av en bærekraftig og robust norsk IT-næring. Det er alvorlig. Men problemet er større. Underdekningen vil ramme alle andre samfunnssektorer. Alle deler av næringslivet, norske kommuner, fylkeskommuner og hele statlig sektor bør uroe seg for bildet som tegnes. Om få år, vil store og små virksomheter, offentlige og private, streve med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk.
Forslaget til statsbudsjett for 2015 innfrir på forskning. Regjeringen følger opp EU-strategien og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling øker med ca. 2 milliarder kroner til totalt 30 milliarder. Langtidsplanlegging er bra, men for økt produktivitet og velferdsutvikling er det norske samfunn også avhengig av at kompetansehull dekkes, både på kort og lang sikt. Hvis ikke risikerer Norge et kompetanseetterslep som i neste omgang drar ned evnen til produktivitetsøkning og velferdsvekst.
Rapporten fra Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse gir regjeringen ett klart og begrunnet råd: «Det må utdannes flere med avansert IKT-kompetanse. Dette tiltaket vil være det samfunnsmessige mest lønnsomme for Norge, også sammenlignet med å importere arbeidskraft eller la markedet styre etterspørselen».
Vi registrerer at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke på noen måte følger opp dette entydige rådet. Det er kritisk.
Situasjonen ved Universitetet i Oslo er beskrivende for situasjonen. Hvert år tas det opp rundt 400 kandidater til bachelorutdanningen og i overkant av 200 kandidater til masterutdanningen i IKT-fag. Dette gir en samlet studentmasse på IKT på omlag 1700 studenter fordelt over 5 år. Interessen er langt større. Antall førstevalgsøkere (primærsøkere) til IKT-utdanningen i 2014 var dobbelt så høyt som antall studieplasser og det har vært en jevn vekst de siste 4-5 årene. Universitet i Oslo har meddelt at det kan vil koste et sted mellom 50 og 60 millioner kroner å øke kapasiteten med anslagsvis 50 prosent på bachelor- og masterutdanningene innen IKT. En viktig del av bildet er situasjonen for studentene etter endt utdanning. Etterspørselen er enorm! Nærmere 300 bedrifter, de fleste innen IKT-området, er årlig på rekrutteringsjakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og nær samtlige masterstudenter går rett inn i en høyrelevant jobb etter endt utdanning. Svært mange av masterstudentene påbegynner sitt siste studieår med en arbeidskontrakt som allerede er signert.
Det er bred politiske enighet om at IKT-kompetanse vil være avgjørende for å løse mange offentlige oppgaver i årene fremover. Regjeringen følger opp med å varsle at alt som kan digitaliseres skal digitaliseres i offentlig sektor. Forslaget til statsbudsjettet for 2015 bærer preg av at ord gjøres til handling ved økte bevilgninger til digitaliseringsprosjekter. Når viljen og prosjektpengene er der så vil det være en absurditet om initiativene strander i kompetansemangel. Vi velger derfor å se det som en «bug» at midlene til IKT-utdanning ikke styrkes i budsjettforslaget for 2015, og håper feilen er rettet opp i neste versjon.
