2014 har vært et godt og spennende år for oss. Ikke minst er vi stolte av våre unge forskere med suksess i Forskningsrådet, våre ERCere, våre nye SFIer, og våre nye endringsmiljøer. Satsing på lektorprogrammet, læringsmiljø og mottak av nye studenter har også vært viktig for oss i 2014.
Et begivenhetsrikt år er snart omme. Norge har feiret at det var 200 år siden vi fikk vår grunnlov, vi har gratulert Det medisinske fakultet med 200 år i samfunnets tjeneste, og vi har feiret at det er 200 år siden vakre Botanisk hage på Naturhistorisk museum på Tøyen ble etablert. Vi gratulerer Norge, Det medisinske fakultet og Naturhistorisk Museum med et godt gjennomført jubileumsår. Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet er "bare" 153 år, men vi har aner godt tilbake før Universitetet i Oslo ble etablert i 1811.
Kortversjonen er at 2014 har vært et godt og spennende år for vårt fakultet. Det er umulig å dekke alt som skjer på et stort fakultetet i en slik oppsummering som dette, men la meg trekke frem noen punkter!
Satsingen på unge forskere bærer frukter
Da tildelingen innen "fri prosjektstøtte" (FRIPRO) fra Norges forskningsråd endelig ble lagt frem tidlig i 2014 ble resultatet at realfag og teknologi ved UiO tok meget godt for seg av pengepotten. Hele 25% av de fri midlene på nasjonalt nivå til unge forskere havnet på vårt fakultet. Merk at dette er frie midler til alle institusjoner og alle fagområder i Norge! Resultatet av årets FRIPRO-runde som kom denne uka, dvs. for prosjekter med oppstart i 2015, ble om mulig enda bedre med hele 10 nye prosjekter til unge forskere på vårt fakultet. Nær halvparten av alle personlige post.doc.-stipend som ble delt ut av Norges forskningsråd gikk også til unge forskere på vårt fakultet.
Nå mot slutten av året har vi også fått beskjed om at 2 (kanskje 4) av våre fremragende unge forskere har fått ERC-stipend (ERC=European Research Council). Dette betyr at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO nå har 14 (kanskje 16) ERC-støttede prosjektet, noe som er over 1/3 av alle ERC-støttede prosjekter i Norge. Vi er ikke der enda, men fakultetet nærmer oss Europa-toppen antall ERC-støttede prosjekter.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon og nye endringsmiljøer
For et par uker siden kunngjorde Norges forskningsråd hvilke prosjekter som de neste 8 årene før status som Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Uttelling var særlig god på Institutt for informatikk, men også Matematisk institutt og Kjemisk institutt er store aktører i hvert sitt SFI. Institutt for informatikk ble vert for ett SFI og deltar med betydelig aktivitet i 3 andre SFIer. Vi er særlig fornøyd med at UiO gjør det godt innen "data science" med to nye SFIer - Centre for Scalable Data Access (SIRIUS) og Big Insigth - statistics for the knowledge economy. Det handler om utnyttelse av store datamengder - "big data"!
Fakultetsstyret vedtok denne uken tildeling av midler til 5 nye Endringsmiljøer (Strategic Research Initiatives) som betyr at vi nå har etablert tilsammen 14 slike miljøer ved vårt fakultet. Vi har store forventninger til disse miljøene. Vi registrerer at oppstarten av de 9 første har vært god og ser frem til oppstarten av de fem nye i løpet av 2015. I tillegg til at dette er satsingsområder innen fakultetets fire overordnede temaområder på tvers av institutter og faggrupper, representerer også Endringsmiljøene en satsing på nye fremadstormende forskningsledere og en satsing mot fremtidens utlysinger av Sentre for fremragende forskning (SFF) og Horizon2020. Neste SFF-runde kommer allerede høsten 2015 og det gleder oss at flere miljøer er godt i gang med planleggingen av nye søknader, både i Endringsmiljøene og utenfor.
Den nye lektorutdanningen - et løft for utdanningen av realfagslærere
Den nye utdanningen av realfagslektorer ved UiO er i gang. I august startet 55 nye studenter på 9 forskjellige studieretninger. Studiet startet med programseminaret der studentene ble kjent med hverandre og med ansatte på fakultetet. De fikk lære om studieteknikk, om fag, om lærerrollen og de fikk sette ord på forventninger og ønsker for studietiden ved UiO. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) jobber vi for en utdanningskultur som fremmer læring og medmenneskelighet. Vi vil at studentene skal føle seg sett og respektert, og selv være flinke til å se hverandre og inkludere alle. Vi legger stor vekt på dette i hele vår utdanning, og særlig innen lektorutdanningen. I skolen skal en lektor utdannet fra UiO være kjennetegnet ved høy faglig kompetanse og en unik evne til å se og ta vare på alle typer elever.
Lektorutdanningen ved UiO er et masterstudium med høye faglige krav. En lektor i realfag har undervisningskompetanse i to fag. Studentene får emner knyttet til begge fagene allerede første studieår. Profesjonsfaget (pedagogikk og fagdidaktikk) er tydelig til stede under hele utdanningen slik at studentene gjennom hele studieløpet kan kjenne på at det er lektorer de skal bli. Videre har vi utviklet nye emner skreddersydd for lektorstudentene. Disse nye emnene skal være med og gi grunnlag for digital kompetanse og større forståelse for hvordan bruk av IKT og beregninger er blitt en viktig del av de naturvitenskapelige fagene.
Det er fortsatt lenge igjen til høstens nye kull når sitt 9. semester. Når de kommer så langt vil de imidlertid møte nyutviklede masteremner i fagdidaktikk som skal gi målrettet kompetanse for å minske det praksissjokket som de fleste nyutdannede lektorer opplever. Studenter utdannet ved lektorprogrammet i realfag på UiO skal fremstå som profesjonelle, kompetente og medmenneskelige voksne som bringer fram det beste i hver enkelt elev.
Lektorstudentene tar emner sammen med studenter på mange ulike bachelorprogram. For å øke følelsen av tilhørighet til lektorprogrammet har studentene fått sin egen «Lektorkrok» i Vilhelm Bjerknes hus. Her er det bokskap, arbeidsplasser og møterom. Det er allerede stor aktivitet i Lektorkroken.
Tidenes største satsing på læringsmiljø - fokus på førsteåret
Ansatte ved vårt fakultet har alltid arbeidet med utvikling av læringsmiljøet ved institusjonen. Med utgangspunkt i et godt læringsmiljø startet vi imidlertid i 2014 tidenes største satsing på utdanning og læringsmiljø ved fakultetet. Dette prosjektet, som har fått navnet "Kultur for læring" (InterArc), skal i først omgang vare i 3 år (ut 2016). Hovedelementene i InterAct er; i) utdanning med revisjon av studieprogrammene, ii) utvikling av læringsmiljøet, og iii) etablering av en robust kultur for læring blant våre ansatte. Dette er et ambisiøst prosjekt som skal bidra til å realisere vår ambisjon om å være et av Europas mest attraktive miljøer for utdanning of forskning innen realfag og teknologi innen 2025.
Det er mye jeg kunne ha skrevet om her, men har valgt å ta frem et av de første konkrete resultatet av InterArc, nemlig det at 2014 ble det første året med et helhetlig og heldekkende opplegg for mottak og veiledning av førsteårsstudenter på alle våre bachelorprogrammer. I all hovedsak består opplegget av fire hovedkomponenter i tillegg til de emnene som gis innenfor de ulike studieprogrammene:
- Mottak og introduksjonsuka. I mange år har faddere, dvs. erfarne studenter, stått for hoveddelen av mottaket av nye studenter. Fadderne er fortsatt med og viktige i dette arbeidet. Det gjennomgående nye er at ansatte også deltar mer aktivt, ikke bare i den faglige delen, men også i arbeidet med å styrke det sosial engasjement fra dag én, etablere tilhørighet til studieprogram og fagmiljø, og sist men ikke minst avklare forventninger til det å begynne å studere på et universitet. Overgangen fra videregående skole til universitetet er for mange nokså stor, både faglig og i forhold til arbeidsform. Opplegget har fungert meget godt, ikke minst takket være mange engasjerte medarbeidere som deltar på ulike arrangementer gjennom hele oppstartsuka.
- Programseminarer. De to foregående årene har noen av studieprogrammene vært på to-dagers seminar med overnatting. I år fikk alle studentene tilbud om programseminar og over 900 studenter har deltatt på 14 programseminarer. Ca. 70 ansatte har også deltatt på disse seminarene. Formålet med seminarene er å videreføre arbeidet som settes i gang i introduksjonsuka. Dette betyr utvikle faglig engasjement, skape økt trygghet i forhold til studiene som venter, medstudenter og ansatte, og skape sosial tilhørighet til studieprogram, faggrupper, institutt, fakultet og sist men ikke minst Universitetet i Oslo. Tilbakemeldingen fra studentene er gjennomgående svært gode og resultatet er entydig: Vi registrerer et større engasjement for fag og studier, som i sin tur gir mindre frafall!
- Individuell veiledning (FORVEI). ForVei står for forberedende veiledning og er for studenter ved fakultetets studieprogrammer. ForVei har som hovedmål å bidra til at studentene er fornøyde og at de trives og mestrer hverdagen som student. Nye studenter kan avtale veiledning i vårsemesteret (2. semester). Studentene møter dyktige veiledere der studentene kan dele og bearbeide positive og negative opplevelser og erfaringer, bli bedre kjent med egne styrker og hindringer, og få nyttige tips og råd om studieteknikk, tidsplanlegging og mestring av studietilværelsen, mm.
- Oppfølging gjennom studieåret. Med introduksjonsuka og programseminarene går dette nå mye av seg selv, men stadig flere faglærere etablerer fagsosiale opplegg i tillegg til selve undervisningen. Alle gruppelærere blir også skolert i oppgaven å være gruppelærer - en oppgave som handler om mer enn fag.
Jeg vil takke dere alle for flott innsats i året som snart er over og ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år!
