I natt, eller nærmere bestemt den 26. juni kl. 18.30 California-tid, sender NASA opp sitt nye romprosjekt Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS). Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO) er en viktig bidragsyter til IRIS-prosjektet. Observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren, sier professor Mats Carlsson i denne artikkelen om IRIS og forskningen knyttet til IRIS. Sammen med professor Viggo Hansteen har Mats Carlsson vært med på dette prosjektet siden 2007.
Den ytre solatmosfæren, som kalles koronaen, er enormt varm og har en tykkelse på flere hundre tusen kilometer. Det viktigste vitenskapelige målet med IRIS er å oppnå forståelse av hvordan koronaen blir varmet opp. De nedre lagene av Solens atmosfære (kromosfæren og transisjonslaget) er mye kjøligere enn koronanen og denne delen av solatmosfæren er også tynnere - bare noen tusen kilometer tykk. Årsaken til koronaens varme finnes i de nedre lagene av Solens atmosfære og hvordan energi transporteres fra de relativt kjølige nedre deler av Solens atmosfære til koronanen. Mye skjer i det mystiske grensesjiktet mellom den ytre og den indre solatmosfæreen, og IRIS skal observere hva som skjer her. Vi går spennende tider i møte, og du kan lese mer om dette i denne utmerkede artikkelen på hjemmesiden til Institutt for teoretisk astrofysikk. Takk til Anna Kathinka Dalland Evans som gav meg hint om nattens store begivenhet i California, og ikke minst har sørget for at jeg får god bakgrunnsinformasjon til dette korte innlegget om den forskning som drives ved UiO om vår egen livgivende stjerne - SOLA!
