En hektisk høst er over, sola har snudd og akkurat nå er testribba i ovnen. Her ved Myrasundet er det ribbe på juleaften og litt trening i ribbesteking kan jo være lurt, men grunnen til at jeg begynte med testribbe-steking var at jeg måtte sikre tilgang på kald ribbe til frokost 1. juledag. En gang, for ca. 10 år siden, skjedde nemlig det at all ribba ble spist på julaften slik at det ikke ble kald ribbe 1. juledag. Krise! Dette måtte jeg unngå, så jeg innførte testribbe-steking for å sikre en gammel tradisjon og mitt favorittmåltid i jula; kald ribbe i potitlefse som jeg dupper i en blanding av pepper, sukker og eddik til frokost på selveste 1. juledag. Det var selvfølgelig en av mine store helter, bestefar, som førte meg inn i denne herlige smakskombinasjonen av salt ribbefett, sukker og eddik. Det blir ikke jul uten! Oppskriften på ribbe-steking, herunder testribbe-steking, er grei; man gnir en solid dose med salt og pepper på ribba et par dager før den stekes; stekingen starter med 30 minutter på 200 grader i vannbad med svoren ned i vannet; deretter helles vannet av og ribba stekes i 2-3 timer (avhengig av størrelse) på 150 grader på rist over langpanne (husk å snu ribba slik at svoren nå kommer opp); før siste del av stekingen helles ribbefettet ut av langpanna (erfaringsmessig utgjør dette ca 2/3 av ribbefettet som renner av ribba under stekingen); siste del av stekingen tar inntil 1 time på 200 grader inkludert en liten grilldose på slutten. Blir ikke svora sprø etter denne dosen er det bare å ta frem skibrenneren, men dette er kun en nødløsning! Den siste tredjedelen av ribbefettet finner du nå i langpanna. Det er ingenting i veien for å blande dette fettet med de første to tredjedelene, men merk at det er en viss smaksforskjell. Jeg foretrekker smaken på det fettet som tas ut etter langstekingen på 150 grader.
Men, julemiddagen inneholder også julekjøttkaker. Sønnen i huset har i kveld stekt julekjøttkaker etter mormors oppskrift - medisterfarse, salt, pepper, revet løk og litt muskat. Vi har smugspist et ikke ubetydelig antall av disse julekjøttkakene i løpet av kvelden, og jeg kan melde at de ble minst like gode som i fjor. Trikset for å få disse kakene ekstra gode er å bruke lang tid. Julekjøttkaker må stekes sakte, veldig sakte! Sønnen i huset har vist stor tålmodighet og jeg tror han endte opp med omtrent 50 julekjøttkaker minus de vi har smugspist. Fortsatt GODE JULEFORBEREDELSER og GOD JUL!
