Økonomisk tyngdepunkt i bevegelse

Av Morten Dæhlen
Publisert 27. jan. 2012

I løpet av de siste årene kan vi både lese og høre at verdens økonomiske tyngdepunkt er i bevegelse og at dette punktet beveger seg  sørover og østover (se faksimile fra DN den 18. januar). Dette er riktig, men hva betyr dette egentlig?

Et tyngdepunkt (eller massefellespunkt) til en samling komponenter (eller objekter/partikler med masse) er det punktet i rommet som oppfører seg som om alle komponentene (alle objektene/partiklene med masse) var konsentrert i dette punktet.  Tyngdepunktet (massefellespunktet) til tre like tunge personer som står i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant vil være sentrum i denne trekanten. Det økonomiske tyngepunktet til to byer, f.eks. New York og London, vil ligge et sted ute i Atlanterhavet dersom man bruker lengde- og breddegrader eller et sted inne i jordkloden i romlige koordinater. Dersom den økonomiske tyngden (massen) f.eks. var dobbelt så stor i London som i New York ville tyngdepunkten ligge nærmere London enn New York, nærmere bestemt i punktet som er 1/3 av distansen fra London til New York langs en rett linje mellom de to byene. Gjennom økonomisk vekst i landene som er lokalisert på den sørlige og østlige halvkule har den økonomiske tyngden (massen) økt i disse delene av verden, noe som medfører at verdens økonomiske tyngdepunkt altså har beveget seg fra nord mot sør og fra vest mot øst. Hvor dette punktet befinner seg akkurat nå vet jeg ikke, men ett eller annet sted innen i jorda (i romlige koordinater) finner vi altså dette punktet som økonomer og andre mener beveger seg sørover og østover. En interessant observasjon er imidlertid at ettersom den økonomiske tyngden (massen) i større grad en tidligere fordeler seg over hele jordkloden må altså dette tyngdepunktet bevege seg i retning av jordas sentrum siden jorda er rund. I realiteten handler utviklingen om at flere mennesker i øst og sør, deres arbeid og deres forbruk, blir en del av den globale økonomien. Veksten i sør og øst vil også i noen utstrekning være selvforsterkende så lenge produksjonskostnadene holder seg signifikant lavere enn hva som er tilfelle i nord og vest. Ujevn utviklingstakt (eller ujevn økonomisk vekst) har alltid skapt og vil skape utfordringer, men i det store bildet forteller dette at veksten i sør og øst bidrar til å skape bedre balanse mellom rike og fattige områder på jorda.  Dette kan bare betraktes som positivt, men den store utfordringen vil være å skape mekanismer som reduserer avstanden mellom de rikeste og de fattigste uavhengig av hvor på kloden disse menneskene måtte befinne. Ukritisk vektlegging på økonomiske parametre og uhemmet dyrking av markedsmekanismenes fortreffelighet er definivt ikke veien å gå., Jorda er konstruert med hav og land, og et klima som variererer over kloden. Vi mennesker er også så kreative at vi skaper ting som har stor betydning for den demografiske utviklingen (f.eks. urbaniseringen). I tillegg til geografien på jordoverflaten og jordas løpende plassering i forhold til sola påvirker også dette hvor ting skjer på kloden. Vi kan gjerne snakke om ett økonomisk tyngdepunkt for jorda, men det er kanskje mer riktig å snakke om flere økonomiske tyngdepunkter eller kanskje bare at jorda i stadig større grad får én økonomi.  Da blir det uinteressant hvor dette økonomiske tyngdepunktet befinner seg!