Jobbene står i kø for unge mennesker med høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi. Aftenposten skriver at åtte av ti ingeniørstudenter har jobb før de er ferdige og her på Institutt for informatikk kan vi melde at tilnærmet alle masterstudenter rapporterer at de enten har fast jobb, eller tilbud om fast jobb, før de er ferdige; mange opp til 2 år før de er ferdige.
Suget etter arbeidskraft med naturvitenskapelig og teknologisk utdanning er ikke ny. Slik har det vært, tilnærmet konstant, så lenge jeg har vært i denne bransjen (over 30 år). Grunnen er selvfølgelig at en for liten andel av innbyggerne i dette landet velger å utdanne seg innen naturvitenskap og teknologi. Norge utdanner rett og slett for få realister!
Regjerningen vil ikke ta på seg skylda for utviklingen, andre foreslår særlig kraftige virkemidler for lokke ungdom til høyere utdanning innen realfag, mens noen mener ungdom trenger mer og bedre veiledning for å velge riktig utdanning!
Hvorfor har Norge en relativt lav tilstrømming av ungdom til høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi? Det er flere grunner til dette, men her er et forsøk på et passe kort svar:
- Det har opparbeidet seg en relativt bred oppfatning i samfunnet generelt og hos ungdom spesielt at det ikke er mulig "å realisere seg selv" dersom man tar en utdanning innen naturvitenskap og teknologi. Denne oppfatningen er tilnærmet 100% feil!
- Det er fortsatt relativt mange som tror at oppdagelser/oppfinnelser innen naturvitenskap og teknologi er årsaken til mange av verdens problemer. Sannheten er omtrent det motsatte. Løsningene på (tilnærmet) alle verdens store utfordringer trenger kunnskap og kompetanse innen naturvitenskap og teknologi.
- Realfagene oppfattes (i grunnskolen) som vanskeligere enn andre fag. For noen er dette riktig, men i Norge er det trolig en for stor andel av befolkningen som har denne oppfatningen. Hva dette skyldes er noe uklart for meg, men det kan ha noe å gjøre med vektleggingen av realfagene i skolen og kvaliteten på den undervisningen som foregår i disse fagene. Her har f.eks. Finland gjort mye interessant!
- Det er ingen grunn til å gi mediene skylda for den lave søkningen til realfag, men heltene i avisen og på TV er definitivt ikke realister (og skulle de allikevel være realister er det ikke veldig synlig at de er realister når de trer frem på scenen). Her må det imidlertid legges til at både aviser og TV har blitt flinkere til å dekke naturvitenskapelig og teknologisk stoff de siste årene.
- Oljealderen har skapt et rikt land - et land det er godt å leve i. Det er vi fornøyd med, men det medfører at vi kan kjøpe det meste og vi kjøper mer og mer. Vi setter ut realfaglige oppgaver til selskaper i utlandet eller importerer realfaglig arbeidskraft til Norge for å utføre viktige samfunnsoppgaver. Dette er greit, men denne arbeidskraften er også konkurranseutsatt og det er ikke åpenbart at Norge er like betalingsdyktig i fremtiden. Alle land, uavhengig hvor man befinner seg på kloden, må sørge for at en tilstrekkelig stor andel av befolkningen tar sin utdanning innen naturvitenskap og teknologi.
Denne listen kunne jeg sikker ha gjort mye lenger, men hva må Norge gjøre for å få flere til å studere naturvitenskap og teknologi. Jeg har tre forslag;
- Norge må innse at det er den moderne læreren som må plasseres i sentrum for samfunnsutviklingen. Min kollega Ivar Frønes vil ettergi studiegjeld til de som velger å studere realfag! Jeg tror ikke dette er riktig vei å gå. Jeg vil heller bruke penger slik at vi skaffer norsk grunnskole og videregående skole de beste realfagslærerne.
- Regjeringen vil ikke ta på seg skylda, men de kan gjøre høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi mer attraktiv gjennom; i) å ruste opp bygninger og vitenskapelig utstyr ved universitetene og ii) øke antall faglærere per student innen naturvitenskap og teknologi. Disse to tiltakene er strålende investeringer for fremtiden.
- Vi som arbeider med høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi kan gjøre mange ting. De tre, etter mitt skjønn, viktigste tingene kan oppsummeres slik; i) gjennom utdanningstøttende forskning på høyt internasjonalt nivå drive kontinuerlig utvikling av innholdet i den realfaglige utdanningen, ii) skape gode læringsmiljøer gjennom kontinuerlig utvikling av undervisning og veiledning (herunder finne gode metoder for å engasjere studentene i egne og felles læringsprosesser), og iii) drive mer systematisk og aktivt formidling i skolen i samarbeid med realfagslærene på alle nivåer.
Potensialet er stort og det er grunn til å være optimist; Vi vet at det faktisk finnes mange ungdommer med et godt realfagshode som av ulike grunner (noen av dem nevnt over) velger bort høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi. Flere av disse må velge realfag i fremtiden, og det er det mulig å få til dersom Norge vil!
Verden er full av gode begrunnelser for hvorfor studere realfag, og avslutningsvis vil jeg vil derfor henlede oppmerksomheten til Espen Andersen fra BI og hans 11 grunner til å velge matematikk.
