Administrerende direktør Arvid Hallén har på sin blogg gitt et fyldig og godt svar på min punktkritikk av Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding. Det er gledelig at Hallén understreker at Forskningsrådet vil satse tungt på IKT-forskning og at de generiske teknologiområdene fortsatt skal ha en sentral plass i Forskningsrådets satsinger. Hallén synes min lesing av Forskningsrådets innspill til forskningmeldingen er "forkjært". Det er mulig, men det er vanskelig å tolke Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding på noen annen måte enn at de generiske teknologiområdene i fremtiden skal ses som en del av tematiske satsinger. Det er derfor særdeles gledelig at Hallén avkrefter denne tolkningen, og at de generiske teknologiområdene får stor oppmerksomhet gjennom egne satsinger som BIOTEK2021 og NANO2021, og at VERDIKT følges opp med et nytt IKT-program (IKT2021!). Vi vil selvfølgelig bidra, og vi har allerede gitt våre innspill til Digital Agenda for Norge som er varslet nå i vår og Regjeringens nasjonale strategi for IKT-forskning som er varslet at skal komme til høsten.
Forskningsrådets strategiske rolle og betydning; Norges forskningsråd er myndighetenes (og vårt) viktigste redskap for utvikling av nasjonale strategier for forskning. Forskningsrådet skal lyttes til og blir lyttet til, og Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding er derfor viktig. Videre vil en ny forskningsmelding, på lik linje med tidligere forskningsmeldingene, bli et viktig styringsredskap for norsk forskningpolitikk. Kombinasjonen av hva Forskningsrådet mener og hva som blir innholdet i en ny forskningsmelding er derfor særdeles viktig for norsk forskning. Jeg er glad for Halléns presisering at det skal satses tungt på IKT-forskning, og jeg forstår Halléns argumentasjon for hvorfor innspillet til ny forskningsmelding fra Forskningsrådet har blitt som den har blitt, men jeg er fortsatt av den oppfatning at IKT-forskning spesielt og forskning innen realfag generelt får for liten oppmerksomhet i forhold til samfunnets etterspørsel etter kompetanse. Dersom man virkelig ønsker å prioritere basert på nasjonens fremtidige kompetansebehov bør den store nyheten i en ny forskningsmelding være en betydelig større vektlegging av realfaglig forskning. Er Forskningsrådet enig i dette?
Utdanningsstøttende forskning; Jeg vil videre gå litt mer i dybden på et tema jeg var innom i mitt forrige innlegg. Forskningsrådet verken har eller skal ha ansvaret for utdanning, bortsett fra å gi støtte til forskerutdanning som selvfølgelig er viktig. Utdanning er vårt ansvar! En stor og fundamental oppgave er å se utdanning og forskning i sammenheng og systematisk prioritere utdanningsstøttende forskning der etterspørselen etter kompetanse er og forventes å være særlig høy i samfunnet. Her har Forskningsrådet en viktig rolle fordi bevilgninger fra Forskningsrådet styrer forskerne, som i sin tur gir sin forskningsbaserte undervisning (på bachelor- og masternivå) basert på den forskningen de utfører. Jeg er selvfølgelig kjent med at dette er en velkjent problemstilling i Forskningsrådet, men jeg stiller spørsmål ved om dette i tilstrekkelig grad hensyntas i utformingen av nye satsinger. Etter mitt skjønn bør denne problemstillingen også løftes inn i en ny forskningsmelding. Gjennom prioritering av utdanningsstøttende forskning på særlig viktige områder vil bevilgninger til forskning fra Forskningrådet, i tillegg til at det produseres forskningsresultater, også bidra sterkere til bred kompetanseutvikling (hos kandidater) på fagområder som er særlig viktig for Norge. Det er også grunn tro at økt satsing på utdanningstøttende forskning på utvalgte område over tid vil bidra til økt rekruttering til disse områdene. Dette er særlig viktig for realfagene (herunder IKT) der etterspørselen etter kandidater er stor og økende, ikke bare i Norge, men i hele verden. Jeg inviterer derfor Norges forskningråd ved Arvid Hallén, men kanskje like mye minister for forskning og høyere utdanning Kristin Halvorsen, til en dialog om hvordan vi i fremtiden, i større grad enn i dag, skal makte å prioritere utdanningsstøttende forskning som sikrer kompetanseutvikling på områder av særlig stor betydning for Norge.
