I fjor sommer hadde Aftenposten en artikkelen om økningen i andelen PhD-studenter fra utlandet - en artikkel som ble kommentert av Paul Chaffey og av meg her på Dærnt´s Corner. Vi har sett litt mer på utviklingen i perioden 2006-2011 og her er noen tall fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo:
- Antall aktive PhD-studenter på våre programmer har økt fra 150 (31.12.06) til 229 (31.12.11).
- Kvinneandelen har vært helt konstant rundt 25% gjennom hele perioden. Ved årskiftet var 59 av 229 kvinner.
- Antall kandidater med med norsk statsborgerskap økte i perioden 2006 til 2008, men har siden 2008 ligget mellom 105 og 110. Den totale økningen i antall kandidater har derfor medført at andelen kandidater fra utlandet har økt fra 42 til 54% i perioden 2008 til 2011.
- Per 31.12.2011 viser fordeling mellom regioner i verden at 46% kommer fra Norge, 10% fra Norden/Vest-Europa/USA/Canada, 6% fra Øst-Europa/Russland, 25% fra Asia, 10% fra Afrika, og 3% fra Sør-/Latin-Amerika.
- Per 31.12.2011 hadde instituttet PhD-studenter fra 44 forskjellige nasjoner.
Til disse tallene har jeg følgende bemerkninger:
- Vi må arbeide videre med å øke andelen kvinner i PhD-stilllinger. Andelen kvinner i PhD-stillinger samsvarer rimelig godt med andelen kvinner på bachelor- og masternivå, selv om vi kan observere et noe større frafall blant kvinner i forhold til menn. Vi kan nevne at andelen kvinner blant PhD-studentene fra utlandet er litt høyere enn andelen kvinner blant de norske. Dette kan være tilfeldig, men vi registrerer altså en liten forskjell.
- Økningen i antall kandidater fra utlandet gir instituttet en større faglig bredde og et kulturelt mangfold som beriker hverdagen, både faglig og sosialt. Vi observerer også at det er betydelig lettere å integrere et stort antall studenter fra andre kulturer sammenlignet med det å integrere få studenter slik tilfellet var for 15-20 år siden. Dette har med gjensidig kulturell forståelse å gjøre og utviklingen av en innebygget institusjonell kunnskap om flerkulturell samhandling. Instituttet har i løpet av de siste 20 årene konvertert til et flerkulturelt samfunn (i miniatyr).
- Noen har uttrykt en viss skepsis til at andelen PhD-studenter fra utlandet har blitt for høy. Jeg er ikke enig i dette, og mener at vi her opplever en svært positiv arbeidsinnvandring samtidig som vi bygger relasjoner til andre deler av verden når noen av de ferdige kandidatene forlater Norge etter endt utdanning. Vi har ikke eksakte tall på hvor det blir av studentene som forlater instituttet etter endt PhD-utdanning, men vi vet at en stor andel blir i Norge.
- Antall godt kvalifiserte søkere fra utlandet øker kraftig, men tallene viser også at norsk ungdom konkurrerer godt om ledige PhD-stillinger. Skulle dette endre seg vil jeg imidlertid bli bekymret, men tar vi en titt på rekrutteringsgrunnlaget på instituttet (bachelor og master) er det foreløpig ingen grunn til begymring!
