Det er ingen skam å snu!

Om kvelden den 4. april 2011 vedtok Stortinget med 89 mot 80 stemmer å innføre datalagringsdirektivet (DLD) i Norge. Denne kvelden valgte et flertall av våre folkevalgte å innføre et system der alle skal overvåkes – et system for masseovervåkning av den norske befolkning. Selv om DLD i sin endelig form ble nokså ufarlig, og at DLD med stor sannsynlig ikke vil virke etter hensikten, valgte Norge å ta steget over terskelen; Norge valgte en form for overvåkning og kontroll av alle norske borgere fremfor frihet og åpenhet denne mandagskvelden i april. De samme politikerne som ville ha DLD møtte bombeangrepet i Oslo og massakeren på Utøya den 22. juli 2011 med mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet. Disse reaksjonene ble til sammen et usedvanlig klokt svar på en uhyrlig ugjerning. Den kloke reaksjonen fjerner ikke tragedien, men fremtiden vil trolig vise at det nettopp er denne form for reaksjon som bidrar til å redusere muligheten for at noe slikt skjer igjen. Kontrasten til vedtaket om innføringen av DLD er slående! Hele Norge, med norske politikere i spissen har, etter tragedien den 22. juli, med tydelighet og stor kraft sagt at vi vil ha et åpent og inkluderende demokrati. Et åpent og inkluderende demokrati vil ikke ha systemer som overvåker og kontrollerer alle innbyggerne. Vi vil ha et samfunn der vi stoler på hverandre. Vi vil ha et samfunn der vi vernen om personlig integritet og individenes rettigheter (personvern). Vi vil ha et samfunn der det er lov å ytre seg (ytringsfrihet). Journalistene skal ikke frykte av deres kilder bli overvåket (kildevern). Vi skal ikke gå rundt å være redd for at vi kommer i politiets søkelys fordi vi var på feil sted til feil tid (falske positive). Vi skal selvfølgelig utstyre politiet med virkemidler for å bekjempe terror og kriminalitet, men DLD er ikke svaret! Hva vil politikerne gjøre når de oppdager av DLD ikke kommer til å virke etter hensikten? De kan gjøre to ting; i) fjerne DLD eller ii) utvide DLD til å omfatte mer en trafikkdata i telefonnettet. Det er dette som er farlig. Et åpent og inkluderende demokrati kan ikke ha DLD, ikke fordi DLD i sin nåværende form er veldig farlig, men fordi DLD kan føre til at vi innfører mer av det samme, f.eks. overvåkning av den samlede trafikken og potensielt alt innholdet som sendes over Internett. Det er ingen skam å snu! Det er nylig etablert en egen forening, Digitalt Personvern, som har mål at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler.