Plantene sover ikke

Mellom planter og mennesker foregår et helt unikt samarbeid. En symbiose som alle har nytte av. Om våren er det aller tydeligst.

Det beste jeg vet med våren, er å gå i skogen når snøen har smeltet. Skogen våkner til liv igjen, man kan se blåveis som spirer opp mellom smeltende snørester og kjenne lukten av frisk granbar på trærne.

Utenom snøen som drypper fra greiner og fuglesang fra en ensom kjøttmeis, er det helt stille, men plantene sover ikke. Om du ser etter, kan du nesten se dem spire, de strekker seg og vender bladene sine mot solen. Tresortene rundt deg har forskjellige former, men alle er designet så flest mulig blader skal få mest mulig sol.

Når solstrålene treffer bladene, åpner de seg helt opp, så overflaten blir større. Dermed kan de absorbere så mye sollys som mulig. I tillegg til solenergi, suger bladene til seg CO₂ fra atmosfæren.

Luftens vandring i kroppen

Når du puster, blir luften rundt deg trukket inn i nesen din og videre ned i lungene. Her ender den opp i små rom som er fylt med blodårer med tynne vegger. Oksygenet i lungene blir trukket inn i blodårene dine og sendt til hjertet, som pumper oksygenrikt blod videre rundt i kroppen din. Oksygenet brukes til å danne energi i cellene. Karbondioksid fra blodet trekkes ut i lungene og pustes ut igjen i atmosfæren.

Men hvor blir det av all karbondioksiden vi puster ut, og hvorfor bruker vi ikke opp oksygenet i luften?

Mer CO₂ = høyere temperatur

Det er ikke bare når vi puster, at vi mennesker tilfører CO₂ til luften rundt oss.

Gassen blir også sluppet ut i atmosfæren fra industri og transport og fra olje- og gassutvinning. CO₂ er en drivhusgass, det betyr at den fanger opp den varmen jorden sender ut, og dermed øker temperaturen i luften. Det er dette som gjør at vi kan leve på jorden. Uten klimagasser hadde middeltemperaturen her vært -18 °C, mer enn 30 grader lavere enn den er i dag. Men om mengden CO₂ i atmosfæren fortsetter å øke, vil temperaturen på jordkloden fortsette å stige.

Naturlig solcellepanel

Akkurat derfor er plantene så utrolig viktige. Mellom planter og dyr foregår den perfekte symbiose. Et samliv som alle har nytte av. Karbondioksiden vi puster ut etter at vi har forbrent næringsstoffer fra mat til energi, bruker plantene nemlig til å lage sin egen energi.

Inni bladene blir energien fra sollyset brukt til å gjøre om CO₂ til karbohydrater. Det vil si at planter ikke trenger å spise, de kan bruke solenergi til å produsere varme, akkurat som et solcellepanel. Oksygenet er et avfallsstoff som slippes ut igjen gjennom bladene, ut i lufta der vi kan puste det inn igjen.

Vi mennesker er derfor avhengige av plantene for å overleve, og de er avhengige av oss.
Karbondioksid og oksygen er kildene til alt liv og sirkulerer gjennom oss i et evig kretsløp, i en sirkel av liv.