Har du i perioder spist mye junkfood og fryktet at du skal utvikle diabetes? Det er en annen av hverdagsfellene som er farligere.
Uansett hvor gammel du er, om du er en pensjonist som leser papiravisa eller en tenåring som bruker all din tid på Youtube, er sjansene store for at du har hørt ordet diabetes. Men har du noen gang tenkt på hva diabetes egentlig er?
Diabetes kalles også sukkersyke fordi kroppen ikke tåler inntak av store mengder sukker. Merk at sukker ikke bare er godteri, brus og kaker. Sukker er et annet navn på karbohydrater, som det finnes masse av i pizza, pasta og potet.
Når du spiser, vil karbohydrater bli transportert til blodet, og blodet transporteres til hele kroppen med blodårer. Når en diabetiker spiser altfor mange karbohydrater, klarer ikke kroppen effektivt å frakte dem fra blodet og dit de trengs. Det vil si at sukkerinnholdet i blodet øker. Dette kan få veldig store konsekvenser for resten av kroppen. Spørsmålet er da, hvor farlig er diabetes?
Opphav til flere sykdommer
Diabetes øker faren for kreft og hjerte- og karsykdommer, redusert nervefunksjon og syn, dessuten kan det oppstå redusert nyrefunksjon. Hvis blodsukkeret hos en diabetiker er forhøyet over en lengre periode, utvikles ketoacidose. Ketoacidose er en opphopning av sure stoffer i blodet. Dette forstyrrer balansen i blodet og ødelegger livsviktige stoffer. Det fører i verstefall til diabetisk koma og død.
Heldigvis har utviklingen av insulinsprøyter for type 1-diabetes og effektive medisiner for type 2-diabetes minket disse farene betraktelig.
Kroppens sukker-elskende protein
Det finnes altså to typer diabetes. Type 1 er medfødt, genetisk og oppdages tidlig i livet. Type 2 er knyttet til livsstilen din.
Forskjellen involverer et veldig viktig protein i kroppen, kalt insulin. Insulin er kroppens sukker-elskende protein og regulerer hvor mye sukker som er i blodet til enhver tid. Høyt sukkernivå i blodet tilsvarer masse insulin, lite sukkernivå i blodet tilsvarer lite insulin. I type 1 er cellene som produserer insulin ødelagt, og kroppen trenger insulin i form av sprøyter. I type 2 er cellene som lager insulin delvis ødelagt og ikke effektive nok.
Hva er det som gjør at disse cellene blir ødelagte eller lite effektive?
En liten del av svaret ligger i hvor genetisk disponert du er for å utvikle diabetes. Den største delen av svaret er livsstilen din. Overvekt, kosthold og lite trening over en lengre periode er de viktigste faktorene som bidrar til diabetes.
Vekttap og hypping vannlating er hovedsymptomene på type 2-diabetes. Hypping vannlating skyldes at overskuddet av sukker i blodet skilles ut som urin, noe som krever masse vann. Vekttap skyldes at sukkeret som egentlig skulle blitt brukt til energi for kroppen, ikke er tilgjengelig fordi det er i urinen. Dermed må kroppen bruke fett til energiproduksjon, og dette fører til vekttap.
Junkfood vs. latskap
Jeg fikk engang spørsmålet «Jeg tror jeg har fått diabetes fordi jeg har spist så mye junkfood i det siste». Jeg svarte at «Det er veldig lite sannsynlig». Rett og slett fordi det ikke er sånn det fungerer.
Hvorfor stiger da antallet som får diabetes i verden?
Mennesker generelt blir mer late, vi spiser mer karbohydrater, og vi trener mindre. Karbohydratholdig mat blir billigere og mer tilgjengelig, sunnere mat blir dyrere, og en BMI på under 25 blir en luksusvare.
Type 2 skjer altså ikke over natta, men utvikles over tid. De viktigste faktorene for å forebygge diabetes type 2 er å trene mer, gå ned i vekt og spise færre karbohydrater. De fleste diabetikere er også avhengig av å bruke medisiner. Men med riktig livsstil og et balansert kosthold kan en etter hvert slutte med medisiner og bli «diabetes-fri».
Fra 100 til 425 millioner
I takt med den raske utviklingen av ny og bedre teknologi og en mer moderne verden, stiger antallet personer som får diabetes. 100 millioner på 1980-tallet var blitt til 425 millioner i 2017.
Så neste gang noen sier at de får diabetes ved å spise masse sukker, så kan du tenke at det ikke er sånn det fungerer. Alt tatt i betraktning er det den «late», moderne livstilen. Vi liker den og har tilpasset oss, men denne livsstilen kan også gi oss alvorlige sykdommer i fremtiden.
Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
