Alene når intet fagfelt noen sannhet eller løsning. Men når ulike fagfelt møtes til diskusjon om bærekraftig utvikling, kan det fort bli høylytt.
I de politiske diskusjonene om klima og bærekraftig utvikling får naturvitenskapen ofte rollen som teknologisk nyskaper, den som kan sikre samfunnets bekvemmelighet uten at vår levestandard går nevneverdig ut over miljøet.
Vi kan tenke oss et helt annet utgangspunkt, der naturvitenskapen sammen med matematikken definerer rammene for hvordan samfunnet kan innrettes. Hvordan ville de to fagene tatt fatt på oppgaven? Hva kunne kommet ut av at ulike fagfelt satte seg ned og sammen forsøkte å diskutere bærekraftig utvikling, med utgangspunkt i matematikkens språk?
Funksjoner av tiden
Rundt møtebordet sitter en rekke fagfelt fra Universitetet i Oslo. Den alvorstunge Filosofien småprater med den elegante Økonomien. Matematikken begynner på sin innledning.
«Vi skal se på bærekraftig utvikling, slik FN-sambandet har definert det, som en funksjon av flere variabler. Ikke alle satte pris på da skolematematikken introduserte x-er og y-er inn i regnestykkene, og videre at x-ene og y-ene kan utgjøre akser i et koordinatsystem som funksjonene slynger seg gjennom. Så vi skal prøve å holde det enkelt.»
Det fnises litt rundt møtebordet. Matematikken fortsetter, like ivrig. «Bærekraftig utvikling er heldigvis ikke en funksjon med ukjente variabler, men kjente. Den ene variabelen er økonomi, den andre natur og den tredje samfunn. Alle disse skal være bærekraftige for at utviklingen som helhet kan sies å være det. Det eneste som gjør det litt komplisert for oss, er at alle disse tre varierer med tiden, med innvirkninger fra enkeltpersoner, politiske svingninger, naturkatastrofer og mye annet. Sånn sett kan vi si at bærekraftig utvikling er en funksjon av tiden, en f av t, som vi sier på det matematiske språket.»
Det fnises igjen, og Matematikken avrunder litt mer nervøst. «I tillegg er de tre variablene natur, økonomi og samfunn gjensidig avhengig av hverandre. Naturen påvirker økonomien og samfunnet, samfunnet påvirker naturen og økonomien, og økonomien påvirker naturen og samfunnet.»
Makten og æren
Naturvitenskapen overtar med ivrig, lys stemme. «Likevel er det slik at både økonomi og samfunn er basert på natur. Dette er det viktig å huske på når for eksempel fattigdom skal beskrives.»
Statsvitenskapen mumler noe for seg selv, men Naturvitenskapen fortsetter uanfektet. «Dersom fattigdom uttrykkes som liten eller ingen økonomisk aktivitet, ser løsningen ut til å være økt økonomisk aktivitet. Beskrives fattigdom derimot som manglende tilgang til naturressurser, blir løsningen en helt annen. Fordeling, kunnskap og makt blir viktige perspektiver. Fornybare ressurser, giftfrie omgivelser og rike økosystemer blir deler av løsningen.»
Påstandene skaper umiddelbart høylytte diskusjoner rundt bordet. Filosofien sørger for stillhet ved å dunke i bordet. «Hva med valgfriheten?» spør den med dyp og alvorlig stemme. «Menneskene vil ikke leve i et bærekraftsdiktatur!» Bifallende stemmer. Statsvitenskapen mumler noe om strafferammene for mennesker som ødelegger den matematiske funksjonen gjennom ulike typer feilskritt og spør sarkastisk: «Har naturvitenskapen noen som helst definisjoner på rettferdighet?»
Naturvitenskapen nøler, men forklarer høflig at selv om naturvitenskapen ikke måler menneskelige verdier, kan den gi individer valgfrihet. «De kan faktisk få et tilnærmet uendelig handlingsrom, gjennom matematiske beregninger på sannsynligheter», fastslår den.
«Vil ikke noen av menneskenes handlingsmønstre defineres som ødeleggende? Vil noen individer måtte elimineres?» spør Filosofien med buldrende stemme.
«Noe slikt er et ikke-gyldig parameter», svarer Matematikken rolig. «Helheten er sikkerhetsnettet for delene, det er det som er bærekraft.»
Vi er fremdeles natur
Biologiens beskrivelse av samhørigheten mellom alt levende ser iblant ut til å oppfattes som en slags drømmetolkning av naturen, utledet fra troen på harmoni, ro og balanse i naturen, eller som uttrykk for åndelighet og besjeling, en fellesbevissthet. Kanskje et samarbeid mellom arter ser ut til å bryte med forståelsen om at alle kjemper for å overleve. I naturvitenskap stilles det krav om observerbarhet, objektivitet og etterprøvbarhet – at resultatet er uavhengig av hvem som betrakter – også når naturens samspill skal beskrives.
Betegnelsen «naturlig» brukes ikke i naturvitenskap, heller ikke i kjemi. Jeg har hørt det bli påstått at siden alle grunnstoffer finnes i naturen, finnes det ikke unaturlige stoffer. Men det er først og fremst mengden stoff som skiller gift fra medisin og næring. Det er mengden søppel og utslipp som gjør at naturen ikke klarer å få materialene til å delta i de ulike stoffenes kretsløp.
Fysikk er å beskrive naturen med matematikk. Dette kan gjøres med utrolig presisjon og bidrar til at vi kan forutse naturkatastrofer, mekaniske feil, materialers forfall og energibehovet til et samfunn. Å gjøre slike verdier om til grafer og tall, er ikke alltid populært. X-er og y-er er abstrakte og derfor vanskelige å se for seg betydningen av. I klimaformidling kan tall og grafer, kvoter og kvanta gjøre det vanskelig å få tak på sammenhengene mellom natur og politikk.
Memento mori
Klimaendringer og manglende tilgang på naturressurser vil på sikt skape ustabile samfunn og øke faren for voldelige konflikter. For å sikre oss gode og trygge liv, trenger vi en samfunnsutvikling som forbedrer klodens fysiske tilstand, med en praktisk og økonomisk gjennomførbar forvaltning som får politisk gjennomslag og har reell effekt. Da trengs samarbeid på tvers av fagfelt.
Vi vil jo ikke leve i et bærekraftsdiktatur.
Ester Robstad er masterstudent i fysikk
Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.
