Økning i den globale temperaturen gjør at stadig flere lever i områder med risiko for ras og skred.
Se for deg at du bor på et lite gårdsbruk i ett av dalførene i Norge, med den mest utrolige naturen Norge har å by på: et postkortbilde. Her har du, dine foreldre, dine besteforeldre og tippoldeforeldre bodd hele livet.
Et sted med slike tradisjoner er det lett å bli glad i. Imidlertid finnes det en risiko ved å bo her. Det store fjellpartiet som henger rett over huset, har lenge truet med å rase ut. Med den økte globale temperaturen er faren for at fjellpartiet raser ut, blitt større.
Er det trygt å fortsette å bo på dette gårdsbruket, eller må man se på andre alternativer?
De mange små stedene
«Jeg tar sjansen på å bo her» kan være en forståelig holdning. Det er tross alt så sterke tradisjoner på dette gårdsbruket.
Et spørsmål man da kan stille seg, er om dette er et valg som er opp til hver enkelt? Gitt at svaret på dette spørsmålet er ja, har myndighetene til enhver tid ansvaret for at alle som bor i dette langstrakte landet lever trygt?
Norge er et land med få innbyggere, hvor folk bor ganske spredt utover hele landet. Mange av oss bor i områder som er omkranset av mektige fjellområder.
Bergartene i fjellene blir over tid ødelagt av vær og vind, noe som kan skape sprekker i fjellet eller store, løse steiner. Disse oppsprekkede og løse steinene blir påvirket av tyngdekraften og vil på et tidspunkt dette ned.
De fleste steder skjer denne prosessen så sakte at den er vanskelig å registrere med det blotte øyet. De gangene man faktisk kan legge merke til endringene, er når store ras og skred blir utløst.
Ansvarsfraskrivelse
Med så spredt befolkning, og så mange som lever i utsatte områder, kan man tenke seg at det er en stor jobb å skulle sikre at alle lever trygt.
For å se på problemene, kan vi dra tilbake til gården. I dette området er det flere hundre meter til nærmeste nabo. Sikring av fjellpartiet rett over huset kan være kostbart, og i dette tilfellet kan det være snakk om at man bare redder noen få personer. I dette tilfellet kommer da spørsmålet om myndighetene alltid har ansvaret for sikkerheten til de som bor der.
Kan man tenke seg tilfeller der myndighetene gir beboerne valget om enten å få hjelp til å flytte eller bli boende på eget ansvar? Hvis dette er en mulighet, gir man altså myndighetene en mulighet til å si fra seg ansvaret for å sikre deler av Norges befolkning.
Å gi myndighetene denne muligheten kan være uheldig, men det kan også være uheldig å nekte dem det. Hvis alle selv skal bestemme hvor de vil bo og har rett på nødvendig sikring, kan det bli dyrt. Sikring av mange små steder i hele landet kan gi kostnader som blir vanskelige å dekke inn.
Usikker framtid
Grunnen til at dette er interessant å tenke over, er at det stadig blir flere som lever i utsatte områder.
2016 satte stadig nye varmerekorder. Den globale oppvarmingen som foregår nå, gjør at permafrosten i mange fjellområder tiner. Når bakken er frosset hele året, har man permafrost, noe som fungerer som en naturlig rassikring. Dette skyldes at is i sprekker i fjellet øker stabiliteten. De to sidene av sprekken sklir ikke så lett fra hverandre siden de er frosset sammen.
Når permafrosten tiner, har man ikke lenger denne naturlige sikringen. Fryse- og tineprosessene som skjer når vann går til is og tilbake, er også med på å redusere stabiliteten i fjellet. Derfor vil stadig flere leve utsatt.
Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.
Utfordrende tvang
Hvis full rett til selv å bestemme hvor man vil bo ikke er et godt alternativ, kan man vurdere myndighetenes mulighet til å tvangsflytte mennesker. Gjennom prosessen med kommunesammenslåing har vi sett hvor mye følelse som er involvert når det kommer til folks hjemsteder.
Hvis tvang skal være retningen som blir valgt, må man være forberedt på å takle disse følelsene. Grunnlaget for hvorfor beslutninger blir tatt bør være tydelig, og skjønn bør ikke ha for mye å si.
Framtid på gården
På gården du bor på, er det fortsatt usikkert hva fremtiden vil bringe. Om dere må tvangsflytte eller kan fortsette å bo der, er fortsatt usikkert.
Det som kan være verdt å tenke på, er hvilke løsninger som er best for fremtiden. Med den tinende permafrosten vil vi se stadig flere som lever i områder som er utsatt for ras og skred. Denne utfordringen kan det være lurt å ha en løsning på.
Vegard er student ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Han har skrevet artikkelen som en del av fomidlingskurset MNKOM.
