Radikale røde stråler
Radium ble oppdaget av Marie Skłodowska Curie og Pierre Curie i 1898, da de isolerte en stoffblanding som besto av hovedsakelig to ting: Barium, som ga en grønn flamme, og et uidentifisert stoff som ga stilige dype røde stråler de aldri hadde sett før. Flammene kom fra da de tente på barium, mens radium naturlig kom med stråling. Curie-paret tenkte sikkert “wow, nous devons séparer ce genre de choses” (oversatt: “wow, vi må skille dette”), og satte i gang med å dele stoffene. Etter en god del hardt arbeid klarte disse geniene det til slutt, og oppdaget så elementet radium (Ra). Navnet radium kommer fra det latinske ordet radius som betyr stråler, og ble valgt ut ifra evnen radium har til å sende ut energi i form av stråler. Da vi hørte navnet tenkte vi på solguden Ra, siden solen også stråler som stoffet.
Strålene fra radium gjorde det nyoppdagede grunnstoffet veldig populær blant folk flest [15]. Det ble kort tid etter sin oppdagelse brukt som behandling mot kreft 16]. Radium ble brukt som en mirakelkur og mange trodde at det nærmest kunne helbrede alt av sykdommer. Radium ble en del av folks hverdag, og alle ville ha en del av radium-kaken, som for eksempel William J. A. Bailey og Eben Byers.
Effekten som først gjorde radium iøynefallende, var selvsagt dets evne til å være selvlysende. Du kan tenke tilbake til da du var yngre og hadde noe som var selvlysende. Husker du for eksempel de selvlysende stjernene som var festet i taket på soverommet? Det var noe veldig komfortabelt med å ligge under stjernene, selv om en lå innendørs. Det så også rett og slett skikkelig kult ut. Fra mannen i gata til fagfolk: Det selvlysende stoffet ble så populært at det også ble brukt på produkter utenfor medisin og behandling, for eksempel selvlysende maling. "Genialt" tenkte folk, mens de siklet etter mirakelstoffet. Dette hadde selvsagt konsekvenser, og den mest kjente hendelsen kom etter at man malte radium på klokker. Flere av jentene som jobbet med å male radium på disse klokkene måtte betale den ultimate prisen: Deres liv.
Radithor gir deg ikke vinger, men kreft
Marie og Pierre Curie søkte aldri om patent for radium, og det var fritt frem for hvem som helst å lage produkter som benyttet seg av radium, noe folk utnyttet. En av disse lykkesøkerne var William J. A. Bailey, som på falskt grunnlag påsto at han var lege. Bailey hadde flere radium-produkter, men den mest suksessfulle var Radithor [1]. Radithor ble annonsert som en styrkedrikk, 1920-tallets “Battery”. Det stoppet imidlertid ikke der, Radithor skulle visstnok kunne kurere en lang rekke lidelser.
Stråledose i radithor
Radithor var en liten flaske med trippel-destillert vann tilsatt minst 1 microcurie hver av isotopene 226-radium og 228-radium, som tilsvarer ca. 1 mg av 226-radium og ca. 4 µg av 228-radium.
1 microcurie [mCi] = 37 MBq = 3,7 ∙ 107Bq
Microcurie var en enhet for stråledose som ble brukt på begynnelsen av 1900-tallet. I dag er det mer vanlig å benytte becquerel (Bq = 1/s) som er en SI enhet. [19]
Et grunnstoff, som f.eks. radium, kan forekomme i ulike varianter. Vi kaller disse variantene isotoper av grunnstoffet. Forskjellige isotoper av et grunnstoff har atomkjerner som er sammensatt av samme antall protoner, men ulike antall nøytroner. De har derfor samme atomnummer, men forskjellig massetall. [14]
Bailey var en smart forretningsmann, og han tilbød alle legene som solgte Radithor til sine pasienter å få 1/6 av utsalgsprisen [17]. Dette gjorde at leger fikk et insentiv til å selge så mye Radithor som mulig til sine pasienter, uten at de hverken visste hvordan det fungerte eller om det fungerte i det hele tatt. En av de som fikk anbefalt Radithor av legen sin var Eben Byers, som var en mann med stor formue, en kjent idrettsmann og formann for et firma som drev med jernproduksjon. Han var altså en del av den sosiale eliten. Byers hadde ødelagt armen sin, og det var i denne forbindelse han ble anbefalt Radithor av sin lege. Han falt veldig for denne styrkedrikken, og over en periode på tre år fra 1927 til 1930 drakk han hele 1400 flasker. Grunnen til at han stoppet i 1930 var at han begynte å få store hodesmerter og knusende smerter i kjeven [2], og etter å ha blitt inspisert av legen Joseph Manning Steiner, som også vurderte radium-jentene, ble det straks klart at han hadde “radiumforgiftning”, noe vi i dag vet at var kreft.
Det hjalp dessverre ikke for Byers å stoppe inntaket i 1930, han hadde fått i seg for mye radium og da kreften ble oppdaget hadde det gått for langt. Legene opererte bort mesteparten av kjevene hans, som hadde begynt å gå i oppløsning, men det hjalp ikke. Byers døde i 1932, og ble begravet i en blyforet kiste slik at radioaktiviteten som var i kroppen hans ikke skulle komme på avveie. På grunn av hans rikdom og høye sosiale status ble dette en stor sak i USA på denne tiden, og fra 1931 ble det ikke solgt mer Radithor. De som solgte Radithor, Bailey og selskapet hans, fikk derimot aldri noen straff.
Den hemmelige ingrediensen for strålende sjokolade
1 dl melk, 2 egg, 4 ng radium og 1 ss kakao - dette kan ha vært oppskriften til en smarting som bestemte seg for å lage radiumsjokolade. Med den kunnskapen vi har i dag er det nesten ikke til å tro, men slik var det. Fra 1931 til 1936 ble det solgt sjokolade som inneholdt det anerkjente radiumvannet [6]. Dette hadde visstnok «regenererende kraft» [5]. Det kan nesten se ut som om det var et barn som hadde kommet opp med påfunnet om «regenererende kraft», for det ser ut til å være den eneste forklaringen på den store skrivefeilen. Vannet ga åpenbart ikke regenererende kraft, men som i Byers-saken ga den heller regenererende kreft.
Ettersom sjokolade er ansett som en delikatesse var det kanskje en del av befolkningen som ikke hadde råd til sjokoladen og dermed unngikk radium. Dessverre gjorde de ikke det, for radium ble også introdusert i brød, en fattigmanns radiumsjokolade. Heldigvis for Petter Uteligger og hans venner som spiste dette brødet, var konsentrasjonen av radium i vannet som ble brukt i brødet ganske lav, så det hadde færre uønskede konsekvenser å spise brødet. [11]
Skinnende tenner
Du husker sikkert da du var yngre, og spiste tannkremen fordi den hadde en så god smak? Dette var ikke akkurat sunt, men det hadde ikke noen spesiell konsekvens heller. Noen innovative tyskere fant ut hva de kunne gjøre med tannkremen. De mikset inn litt thorium. Jo, radium ble brukt i tannkrem også, men det var hovedsakelig thorium som gjorde den radioaktiv. Tannkremen skulle visstnok styrke forsvaret til tennene og tannkjøtt [7]. Det er usikkert hvor mye thorium og radium som ble tilsatt, men det er høyst sannsynlig at radium kan ha kommet som et produkt fra thorium-isotopene ettersom det dannes med nedbrytningen av stoffet [9]. For radioaktiviteten i tannkrem, hjalp radium bare litt til, som en “støttende” mor under sin sønns fotballkamp eller en optiker som selger dårlige briller til en sterkt svaksynt person. Det var Thorium som gjorde jobben i tannkrem.
Hvordan smaker radium?
Du tenker sikkert “Men disse folkene fikk jo i seg et farlig radioaktivt stoff. Hvis radium var så farlig, ville det ikke smakt vondt eller vært noen indikasjon på at det var farlig? Kroppen har vel et slik forsvarssystem?” [10] Mange giftige stoffer smaker bittert, men farlige stoffer smaker ikke nødvendigvis vondt. Problemet med radium var at smaken tydeligvis ikke var så ille. Radiumjentene som ble nevnt tidligere, spiste malingen fordi det smakte godt. Det var selvsagt noen som ikke likte den og andre som syntes den ikke smakte noe [3]. Med tanke på hvor mange ulike matprodukter det var med i, var den i alle fall ikke utstående nok til å trigge en reaksjon. Radithor kunne også potensielt smakt ok, mens ettersom dette ble ansett som en medisin kan det være at folk ikke forventet en smak som en delikatesse, og dermed kunne denne kommet unna med litt mer bismak.
Radiumjentene
Det gikk hardt utover de som har blitt kjent for ettertiden som “The Radium Girls”. Kvinnene jobbet på klokkefabrikken “United States Radium Corporation” under radiumens “storhetstid”, og fikk den store æren av å påføre radium-maling på klokkene, slik at klokkene fikk en selvlysende effekt. Fra 1917 til 1925 jobbet jentene med å male klokker med radium-malingen. For at penselen skulle holde seg spiss, ble jentene fortalt at de skulle ta tuppen på penselen i munnen for å væte den. Lederne forsikret jentene om at dette var helt ufarlig, og de ble dermed lurt til å tro at radium de fikk på leppene ikke kunne skade dem. Med tiden begynte jentene å tro at radium var en helsemessig gevinst, med tanke på at det var brukt mye i medisinering. Det viste seg at ting ikke var så rosenrødt som de hadde tenkt, og symptomene begynte etter hvert å dukke opp. Noen av symptomene var trøtthet og tannverk, før flere etterhvert ble alvorlig syke og døde. Da sannheten ble kjent var det flere av jentene som saksøkte selskapet. Dessverre kom ikke rettssaken opp før nærmere 10 år etter at skandalen ble kjent, og i mellomtiden var det flere opportunister som både fortsatte og utvidet kvakksalverindustrien med radium. Så inntil rettssaken satte en endelig slutt i 1938, dukket det opp noen svært tvilsomme delikatesser. Da rettssaken var over bannlyste "Food and Drug Administration" (FDA) alle misledende radiumbaserte produkter, og effektivt satte en stopper for radium som en “delikatesse” og “mirakelstoff” [15].
En strålende konsekvens
Radiumvannet var hovedingrediensen til flere av disse “mat-dium” produktene som ble laget rundt 1920-tallet, samt flere ulike behandlingsmetoder som spa behandlinger og behandling mot impotens med Radithor[6][8]. Heldigvis fikk denne industrien basert på radium-kvakksalveri en slutt, skadene ble oppdaget og de påståtte effektene ble avkreftet. Byers-saken og rettssakene i forbindelse med radiumjentene var viktige for at dette ble kjent. For maling på klokker har man i dag funnet alternative kilder til selvlysende materialer, og ellers er det stort sett bare i kreftbehandling at man fortsatt finner bruk av radium. I stedet for å "drepe alle" brukes radium i dag til å redde liv [20].
Kilder
[1] Oak Ridge Associated Universities: https://www.orau.org/ptp/collection/quackcures/radith.htm
[3] Kate Moore (2016). “The Radium Girls: They paid with their lives. Their final fight was for justice”. Publisher: Simon & Schuster UK Ltd. Side: >=17-18. ISBN: 978-1-4711-5389-1
[4] https://edition.cnn.com/style/article/radium-girls-radioactive-paint/index.html
[5] https://www.seriouseats.com/2008/06/radioactive-german-chocolate-bar-burke-and-braun.html
[6] https://www.theatlantic.com/health/archive/2012/10/we-used-to-put-radium-in-coffee/263408/
[7] https://physicstoday.scitation.org/doi/10.1063/PT.3.1500
[8] https://interestingengineering.com/the-radium-girls-workers-who-painted-with-radium-and-suffered-radiation-exposure
[9] https://www.isoflex.com/thorium-th
[10] https://www.medicalnewstoday.com/articles/318874.php
[11]https://www.orau.org/ptp/collection/quackcures/bread1.htm
[12] https://fineartamerica.com/featured/pre-code-black-cat-50-radium-eating-ghoul-halloween-dreams.html
[13]https://www.flickr.com/photos/blueshift12/25799475341
[15] https://thehistoryvault.co.uk/the-radium-craze-americas-lethal-love-affair-by-matthew-moss/
[16] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5535674/
[17] https://en.wikipedia.org/wiki/Eben_Byers
Referanse nummer 5: "Eben M. Byers: The Effect of Gamma Rays on Amateur Golf, Modern Medicine and the FDA" (PDF). Allegheny Cemetery Heritage. Fall 2004. Retrieved November 21, 2009.
[18] https://www.orau.org/ptp/articlesstories/thecurie.htm
[19] https://www.britannica.com/science/International-System-of-Units
[20] https://www.legemiddelhandboka.no/L2.6.1/Radium-223
