Image
""

Gallus gallus domesticus er helt eksepsjonelle eggeleggere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor legger høna egg året rundt?

Fugler flest nøyer seg jo med å legge egg om våren.

– Vi mennesker har helt klart hatt en finger med i spillet her, sa evolusjonsbiolog Kjetil Lysne Voje da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet.

Fugler som opererer fritt ute i naturen, legger ett eller noen få kull i året, gjerne med flere egg i hvert kull. Gallus gallus domesticus, som er det vitenskapelige navnet på høna som brukes i moderne eggproduksjon, kan verpe nesten hver eneste dag.

De er eksepsjonelle eggeleggere fordi mennesket har selektert på og foredlet Gallus gallus i omtrent 7000 år.

– For flere tusen år tilbake er det noen som har likt å spise eggene til Gallus gallus. Da de så at det var noen høner som la flere egg enn andre, valgte man ut de hønene som la flest egg, og lot de få pare seg. I neste generasjon fikk de enda litt flere egg enn forrige generasjon. Og sånn har man holdt på, forklarte Voje.

Dette er også evolusjon, men ikke helt den samme som den som styrer artenes utvikling i naturen.

– Ute i naturen er det naturlig utvalg som dominerer. Når mennesket står for utvelgelsen av de individene som får pare seg, kaller vi det kunstig seleksjon , sa Voje, som er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Foto: Unni Vik/UiO

Høner er mye mer enn egg

Arten Gallus gallus lever fortsatt fritt i Asia. De er også kjent under navn som bankivahane, bankivahøns, jungelhøne og rød jungelhøne.

– Der legger den omtrent 10–15 egg i løpet av en sesong, en helt normal mengde egg til fugl å være. Den kan legge to eller tre kull med mellom tre og fem egg i hvert kull, sa Voje.

Men de fleste lever sammen med mennesker i en eller annen form. Ikke bare for å legge egg.

– Faktisk finnes det rundt 500 varianter av Gallus gallus, og det er bare noen få som brukes i eggproduksjon. Andre varianter brukes blant annet i kjøttproduksjon, og de legger ikke egg i det hele tatt.

– De fôres opp og har en ekstrem vekstrate. De lever bare noen få uker før de blir kyllingbryst i butikken, sa Voje.

Fakta

Abels tårn

Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

Her finner du alle Abels tårn-sendingene

Og noen lever bare til pynt

De fleste variantene av Gallus gallus brukes ikke i matvareproduksjon i det hele tatt.

– Mange er prydhøner som drar rundt på utstillinger. De har flott fjærpryd og ser riktig fjonge ut. Dette er fugler man selekterer på for å få fram fine fjærdrakter og helt spesielle egenskaper.

De er selvfølgelig også resultat av kunstig seleksjon.

– Prydhønene er også menneskeskapt. Hadde det ikke vært for at vi elsker høner, så ville ikke de ha eksistert, sa Voje under Abels tårn-sendingen fra Realfagsbiblioteket i Oslo.