Image
Professor Bente Edvardsen. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Bente Edvardsen har forsket på alger i over 30 år og vil finne ut hvorfor «dødsalgen» ble giftig. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Her dyrker hun «dødsalgen» som drepte tonnevis av oppdrettsfisk

GØY PÅ LAB’EN: Som en grønnfingret gartner dyrker Bente Edvardsen den dødelige algen Chrysochromulina leadbeateri.

Sommeren 2019 døde 13.000 tonn oppdrettsfisk på grunn av «dødsalgen» Chrysochromulina leadbeateri. Hvert individ er bare fem tusendels millimeter stor, men sammen kan de gjøre stor skade.

Denne algen har ikke noe norsk navn, men den er oppkalt etter algeforskeren Barry Leadbeater (derfor leadbeateri) og tilhører slekten Chrysochromulina.

Bente Edvardsen har forsket på alger i over 30 år og vil gjerne finne ut hvorfor den ble giftig og hva som eventuelt kan gjøres for å unngå lignende katastrofer i fremtiden. Men da er det ikke bare å hente inn sjøvann med alger fra havet.

For å kunne forske på den og gjøre alle nødvendige eksperimenter, er hun avhengig av å kunne dyrke den i laboratoriet. De må ha den i kultur, som de kaller det. Og helt alene, ikke blandet med andre algearter.

Det er ingen enkel jobb.

– Fortsatt er det kanskje bare en tidel av mangfoldet av mikroalger fra havet som vi forskere har klart å dyrke, sier Edvardsen til Titan.uio.no.

– I høst klarte vi å få denne algen i kultur. Den vokser godt, og vi har nå begynt å gjøre eksperimenter med den.

Glede og lettelse

Algene dyrkes og får næring i glass og flasker på rom med helt riktig temperatur. Nærmest som potteplanter.

– Først må vi ta en prøve fra et område der det er oppblomstring, sier Edvardsen.

En kollega var tilfeldigvis på forskningstokt langs kysten av Troms under oppblomstringen og tok med seg vannprøver tilbake til laboratoriet på Universitetet i Oslo. En liter sjøvann kunne inneholde så mye som 40 millioner av de encellede algene.

– Vannprøven blir fortynnet og fortynnet helt til det i teorien bare er én celle igjen i hver prøve. Så må vi vente i minst tre uker, mens vi ser hva som skjer med algene under ulike betingelser og forskjellige temperaturer.

Forskerne observerer jevnlig for å se etter spor av celledeling – det er slik alger vokser – og sjekker i elektronmikroskop at det er riktig art. Når de vet at det er riktig alge, er det om å gjøre å finne de riktige vekstbetingelsene hvor algen vokser godt og stabilt.

– Det er veldig spennende når vi ser at vi har lykkes, for vi er helt avhengige av å få den i kultur for å kunne jobbe videre med den, sier Edvardsen.

– Det er både glede og lettelse når vi lykkes, fordi vi vet at da har vi så mange muligheter.

Bente Edvardsen. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Bente Edvardsen leter i algesamlingen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Et stresset algeliv

Mens de fortsetter å dyrke og karakterisere kulturene av Chrysochromulina leadbeateri, er de også i full gang med å lete etter hemmelighetene bak den giftige fiskedreperen.

Den er nemlig ikke like farlig bestandig. Til vanlig driver den rundt i havet og driver med fotosyntese og celledeling uten å plage så mange andre.

Fakta

Gøy på lab'en

Vitenskapelige eksperimenter er først og fremst preget av langsiktig, tålmodig og nøyaktig pirkearbeid. Men innimellom dukker det opp aha-opplevelser og plutselige høydepunkter.

I denne artikkelserien deler forskere gode historier fra laboratoriet.

– Det viktigste er å forstå hvordan de kan danne slike enorme oppblomstringer og hvorfor de blir så giftige, sier Edvardsen.

Algene blir utsatt for utallige eksperimenter i ulike temperaturer, forskjellig saltinnhold i vannet og ulike doser av næringsstoffer. Blant annet.

Slik forskning tar tid, men tidligere studier av beslektede alger tyder på at det har med stress å gjøre. Alger kan nemlig også bli stresset, for eksempel når de er truet eller når det skjer endringer i temperatur eller tilgang på næringsstoffer.

– Hvis de er stresset, skjer det kanskje en endring av stoffer i algen, sier Edvardsen.

Lang erfaring med giftige alger

Når de etter hvert får tydeligere svar, kan forskerne kanskje bidra til å unngå lignende katastrofer i fremtiden.

– Det er viktig for en stor akvakulturnasjon som Norge å ha kunnskap om hvordan vi kan unngå stor dødelighet.

Det blir i så fall ikke første gang Edvardsen og hennes algeforskningskollegaer hjelper fisken i havene våre.

I 1988 hadde vi en stor algekatastrofe i Skagerrak og Kattegat. Den gang var det Prymnesium polylepis som var synderen. Denne algen var temaet for Edvardsens doktorgrad, og i hennes hjemland Sverige fikk den tilnavnet «mördaralgen».

– Da anbefalte vi myndighetene at de også burde rense kloakken for nitrogen, ikke bare fosfor. Det var viktig å rense for begge.

– Vi lurte på om havet noen gang kom til å se ut som før, men det kom tilbake til omtrent det samme etter rundt sju år, sier Edvardsen.

De samarbeider også med forskere fra andre fagfelt, blant annet farmasøyter.

– Stoffene som er giftige for fisk, kan kanskje også ha en medisinsk anvendelse.

Men før det eventuelt blir en realitet, må det tålmodig gjennomføres mange eksperimenter i laboratoriet.

– Det er først og fremst nysgjerrigheten som driver oss, det å forstå bedre hvordan naturen fungerer, men det er også veldig motiverende at det har betydning for samfunnet, sier Edvardsen.

Les mer om alger på Titan.uio.no:

Rød snø i sommerfjellet skyldes alge – en grønnalge

Mikroalger kan drepe fisk – og gi mat og medisiner til mennesker

Finner ukjente mikroalger i Oslofjorden

Kontakt:

Bente Edvardsen, professor ved Institutt for biovitenskap