Image
""

Denne plastflasken forsvinner ikke med det første. Foto: Colourbox

Plastens styrke blir havets – og dermed din – fiende

Dersom du kaster en plastflaske i havet i dag, vil den først være brutt ned i år 2471.

Artikkelen er skrevet av Cathrine Villars-Dahl

Det er ikke uten grunn at jorden kalles «Den blå planeten». Havet dekker nemlig hele 71 prosent av jordens overflate, og selv du som landdyr er avhengig av det. Så hva skjer når havet forgiftes med vårt vidundermateriale, plasten?

Gjør du et Google-søk på «plast» vil du få opp bilder av havskilpadder med plastposer rundt finnene og strender hvor det tilsynelatende er flere plastflasker enn sandkorn. Og det slutter ikke der.

Tar vi enda et svømmetak ned i plastverden så finner vi fisker med plasthansker i magen og fugler som er fanget i plastgarnets evige lenker. Det er dystre bilder, men også realiteten.

Men hva er egentlig plast? Og hvorfor er plast blitt synonymt med dødsfeller og gift?

Cathrine Villars-Dahl er lektorstudent ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM. Foto: Kristoffer Markhus

Plasteventyret

Du finner plast i PC-en din, ledningene rundt om i huset ditt er dekket av plast, og kanskje har du kontaktlinser i plast for å se denne teksten bedre? Havner du på sykehus, vil du kunne prise deg lykkelig over at plasten bidrar til sterilt utstyr.

For å forstå hvorfor plast er så viktig, må vi ta en nærmere titt på materialet, så nærme at vi kommer helt på molekylnivå. Her finner vi kjeder med repeterende oksygen- og karbonmolekyler og hjelpestoffer, som sikrer plastens slitesterke og formbare egenskaper.

Så hvorfor er dette et problem?

Evigheten – det er lenge det

Svaret på problemet ligger i plastproduksjonen og plastegenskapene. Plastens styrke kan nemlig fort også bli vår verste fiende.

La oss starte med plastproduksjonen. For 70 år siden ble det produsert to millioner tonn plast årlig. I dag ligger produksjonstallene på 400 millioner tonn. Av disse ender åtte millioner tonn i havet, skriver National Ocean Service.

Det tilsvarer at man dumper en søppelbil med plast hvert minutt, ifølge World Economic Forum. Samtidig som vi mennesker har økt plastproduksjonen, har også dyrelivet i havet blitt redusert med 40 prosent de siste 50 årene.

Plastforsøpling er ikke hele årsaken, men delaktig. Dette skyldes både mengden plast som produseres og plastens egenskaper.

Sistnevnte gjør at den bruker lang tid på å brytes ned. Dersom en plastflaske ender til havs i dag, så vil den først være brutt ned i år 2471. Da er sannsynligvis du og jeg byttet ut med våre tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldebarn.

I løpet av disse generasjonene vil krefter fra solen, fra vind og vann sakte, men sikkert slite plasten til mindre deler. Til slutt er de så små at vi ikke lenger kan se dem, og vi kaller det mikroplast.

Hvorfor lage problemer av det vi ikke ser?

Mikroplast er faktisk så små at de kan fraktes i blodet vårt. I tillegg kan de inneholde giftige hjelpestoffer som en gang ble tilsatt plasten for å gi ønskelige egenskaper, og den kan tiltrekke seg andre skadelige kjemikalier. Dersom man får i seg mikroplast kan dermed også andre uønskede stoffer følge med.

Ikke bare kan mikroplasten på den måten forgifte dyr. Den kan også lure dyr til å sulte i hjel. Når en fisk spiser mikroplast, vil den etter hvert føle seg mett. Dermed dropper fisken å spise næringsrik kost. Plasten har på den måten lurt den mette fisken til å sulte i hjel.

Den mikroplasten som fisken fikk i seg, kan også bli med oppover i næringskjeden. Til slutt ender den i en deilig middag hos deg, smaksatt med de friskeste tungmetaller og andre giftige stoffer.

Dermed kan det hende at den ellers så sunne fiskemiddagen plutselig også bidrar til dine fremtidige helseproblemer. Det skal dog legges til at fagfolk er uenige, både i mengden mikroplast vi og havdyr får i oss og konsekvensene av dette. Men at vi må få ned plastproduksjonen og -forsøplingen, der er forskningsmiljøene og folk flest enige.

Dersom vi også i fremtiden ønsker et hav fullt av liv, så må vi hindre plasten fra en plass i havets evighet. Hvis ikke kan havet inneholde flere badeender og grønne kiwiposer enn fisk om 30 år. Et levende mareritt for alle dyr som lever i og av havet – og dermed også for deg og meg.

Kilder:

Store norske leksikon

Plastforurensning – hva er egentlig greia? NIVA, 2017.

Ese, Trætli og Lonar. Et hav av plast: utfordringer og tiltak, Framtiden i våre hender, 2018.