Årets nobelpris i kjemi går til tre forskere som har ledet utviklingen av de oppladbare lititumionbatteriene. – Stanley Whittingham har vært en viktig drivkraft og en stor inspirasjonskilde for alle oss som driver med materialforskning og nye energiteknologier, kommenterer UiO-forskeren Sabrina Sartori.
Årets nobelpris i kjemi ble utdelt 9. oktober til forskerne John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino. De tre forskerne får prisen for sitt arbeid med å utvikle lette, oppladbare og kraftige litiumion-batterier, som nå brukes i alt fra mobiltelefoner til bærbare datamaskiner og elektriske biler.
Disse batteriene kan også lagre betydelige mengder energi fra sol- og vindkraft, noe som muliggjør et fremtidig samfunn fritt for fossile drivstoffer. Dette er den 111. nobelprisen i kjemi, og prisen er på ni millioner svenske kroner.
– Jeg kjenner Stanley Whittingham godt etter at vi i flere år har vært samtidige medlemmer i redaksjonsrådet for den kvartalsvise energispalten – Energy Quarterly – i MRS Bulletin. Dette er et tidsskrift som fokuserer på materialforskning og utgis av Cambridge University Press, forteller Sartori.
Sabrina Sartori er materialforsker og leder Seksjonen for energisystemer ved UiOs Institutt for teknologisystemer på Kjeller.
Grunnlaget for utviklingen av litiumion-batteriet ble lagt allerede under oljekrisen på 1970-tallet. Stanley Whittingham arbeidet da med å utvikle metoder som kunne føre til energiteknologier uten bruk av fossile drivstoff. Han begynte å forske på superledere og oppdaget et ekstremt energirikt materiale, som han brukte til å lage en nyskapende katode i et litiumbatteri.
– Gjennom sitt arbeid har disse tre forskerne skapt de rette forutsetningene for et trådløst og fossilt, drivstoff-fritt samfunn, heter det i det svenske Nobel-instituttets offisielle begrunnelse for tildelingen.
Les mer om årets nobelpris:
Nobelstiftelsens pressemelding om årets kjemipris: De skapade en laddningsbar värld.
