– Det kanskje viktigste er å tenke litt ut av boksen

Det var mest jubel da MN-fakultetet feiret de første seks årene med sine ni første endringsmiljøer.

Av Wenche Willoch
Publisert 8. nov. 2019
Geir Dahl (t.v.), Ellen Munthe-Kaas, Jøran Moen, Rein Aasland, Jo Døhl, Morten Dæhlen
Instituttlederne Geir Dahl (t.v.), Ellen Munthe-Kaas, Jøran Moen og Rein Aasland i samtale med fakultetsdirektør Jo Døhl og dekan Morten Dæhlen. Foto: Wenche Willoch/UiO.

Det var mest jubel da MN-fakultetet feiret de første seks årene med sine ni første endringsmiljøer.

Endringsmiljø? Handler ikke all forskning om endring, spør du kanskje. Jovisst, men det er lang universitetstradisjon for å holde forskningen innenfor hver disiplin, altså fagområde – eller for ikke å samarbeide så mye på tvers, som man også kan uttrykke det.

Men fra 1. januar 2014 ble det plukket ut ni endringsmiljøer på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet på UiO. Målet var å fremme faglig fornyelse på tvers av disiplinene og bidra til etablering av nye, internasjonalt konkurransedyktige forskermiljøer som endrer og videreutvikler fakultetet. Fire satsingsområder ble plukket ut:

  • Livsvitenskap
  • Jord og rom
  • Energi og materialer
  • Digitalisering og beregningsorientert vitenskap

På engelsk har denne typen forskningsmiljøer navnet Strategic Research Initiative. MNs første nærmer seg nå fullgått seksårig løp, selv om noen av dem videreføres. 6. november var det markering med diskusjon av hva som har kommet ut av det.

– Det er mye lettere å diskutere satsinger på tvers på grunn av endringsmiljøene, mente dekan Morten Dæhlen, som innledet seminaret og trakk noen linjer bakover til forarbeidet – og som ledet en oppsummeringsrunde med en del av fakultetets instituttledere etter at ansatte i flere av miljøene hadde innledet om erfaringene de hadde gjort.

– Det har også ført til et bredere samarbeid på fakultetet. Det er det ingen tvil om, slo Dæhlen fast.

Han poengterte at det forsatt er viktig å holde den disiplinære fanen høyt, men mente denne typen miljøer fører universitetet tettere på samfunnsoppdraget.

Oppskriften på moro!

– Det kanskje viktigste er å tenke litt ut av boksen, sa Wojciech Miloh, som leder 4DSpace. De studerer turbulens i ionosfæren og er et samarbeid mellom Fysisk institutt, Matematisk institutt og Institutt for informatikk. Han konkluderte med at det lønner seg å prøve og at endringsmiljøene har gjort det lettere.

Eller som Anders Malthe-Sørenssen i CINPLA siterte en av deltakerne: "Dette høres ut til å bli svært vanskelig og kreve mye tid og jobb. Oppskriften på moro!"

Elsa Lundanes fra Diatech fortalte at en hos dem hadde sagt at "Diatech har på en måte vært min mulighet til å oppleve fordelene med "Sabbatical" uten å dra spesielt langt utenfor sitt eget nærområde. Tror det har vært veldig bra å oppleve andre måter å drifte grupper og prosjekter".

Samtidig var det flere som påpekte at det har krevd endel ekstra arbeid, og ikke minst handler det også om kulturforskjeller.

– Envisinoning people from different backgrounds working together is much easier than actually doing it! sa Ivar Grytten fra CELS: – Å se for seg seg at folk med ulik bakgrunn jobber sammen er mye enklere enn å faktisk gjøre det!

Men dette er fremtiden, ifølge Jo Døhl, som akkurat er ansatt som fakultetsdirektør, men inntil nylig var instituttleder på Kjemisk institutt. Og mye har skjedd på kort tid, påpekte han:

– For 20 år siden ville det vært utenkelig med denne typen samarbeid.

Spennende resultater

– Jeg er gjennomgående meget godt fornøyd med resultatene av satsingen. Ser man på hele satsingen under ett, har den bidratt til å  løfte samhandlingen på fakultetet til nye høyder, sa Morten Dæhlen til Titan.uio.no etter markeringen.

– I tillegg har vi fått mange gode faglige resultater som har dannet grunnlag for prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd, EU og andre finansieringskilder.

Her kan du lese mer om noe av forskningen i de ni endringsmiljøene som ble feiret:

4DSPACE             

  • UiO-forskere vil lage "romvær-Yr"
  • BepiColombo drar tilmerkur med norsk teknologi

CELS      

  • Bakterier kan overvåke karbonlagring og redde klimaet
  • Cystisk fibrose-gen markerer forskjeller mellom laks og harr

CIME    

  • – Vi må gjøre noe nå, før millioner av pasienter dør
  • Vaksinerer sebrafisk for å redde oppdrettstorsken

CINPLA

  • De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen
  • Doktorgradsstudenter utviklet nye verktøy for å forstå hjernen enda bedre

ConSeRNS          

  • Blockchain i startgropa: Kan bli tidenes IT-revolusjon
  • De avslører hackere med smarte analyseverktøy

DEMCA

  • Verdens største e-helse-system er utviklet ved UiO

DIATECH             

  • Påviste 100 ganger mer «kjærlighetshormon» enn tidligere antatt
  • Kjemien som kan gi deg bedre helse

FOXHOUND       

– Vårt mest fremtidsrettede prosjekt noengang

REALOMICS