Nettsider med emneord «Geofag»

Norsk hydrologi-forsker, Lena M. Tallaksen, er tildelt International Hydrology Prize 2024. Hun er første norske mottaker av prisen. 

Men permafrosten tiner i takt med den globale oppvarmingen, og det skjer regionalt.

Forskere er nødt til å forstå hvordan mikroskopiske vanndråper og iskrystaller dannes i skyer for å kunne forutsi hvordan klimaet blir i fremtiden.

Hvor lenge skjelvet varer har mye å si for hvor ødeleggende det er. Derfor prøver forskere å finne ut hva det er som stopper dem.

Tidligere vinnere inkluderer Charles Darwin, og nordmannen Waldemar Christopher Brøgger.

How do you map something that is both invisible and odorless? Researchers at the University of Oslo have trained drones to find the best places to measure greenhouse gases on their own.

– Kraften er så stor at den kan slenge ut isblokker på størrelse med en buss, sier professor Helge Hellevang.

Hvordan kartlegge noe som er både usynlig og luktfritt? Ved UiO har forskere lært opp droner til selv å finne de beste stedene å måle klimagasser.

I 2023 var det 200 år siden Norges første professor i bergvitenskap, Jens Esmark, oppdaget istiden.

Klimaendringer øker fare for ekstremvær, og noe vi kan forvente mer av er ekstrem tørke. Nå foreligger andre utgave av fagboken om hydrologisk tørke. 

Verden har nådd et viktig skille ettersom vippepunkttrusler for klima- og jordsystemet nås og mulige negative utfall øker, viser en ny rapport.

Etter flere jordskjelv på Island er byen Grindavik evakuert, men kommer det et vulkanutbrudd?

For 200 år siden slo geolog Jens Esmark fast at istiden hadde formet landskapet vårt. I høst dro geologistudenter til Jotunheimen for å studere hvordan klimaendringene har påvirket isbreer. 

Ved å kjøre værmodeller gjentatte ganger har meteorologene funnet to ulike værmønstre som kan kobles til ekstreme nedbørshendelser.

Dyre instrumenter som sliter med å samle data i avsidesliggende områder på Svalbard har skapt hodebry for forskere i Ny-Ålesund. Nå har de løst problemet.

Hva skal til for at liv kan oppstå og trives? Slik skal det nye senteret for Planetær beboelighet jobbe når de leter etter liv på andre planeter.

Det nye forskningssenteret Planetary Habitability skal se på hva som gjør en planet beboelig. Så langt er det bare én planet som har liv, men kan det være flere?

Norbert Pirk ved Institutt for Geofag UiO tildeles det prestisjetunge ERC starting grant.

Forskerne kalibrerer «Månens kraterklokke» og tilbakestiller alderen for flere deler av måneoverflaten. Det skjer etter at de har revurdert antall krater, spektral-informasjon, og analysert måneprøver.  

Årets hetebølger har sjokkert mange forskere. Professor Trude Storelvmo mener at mindre støv kan være en mulig forklaring i tillegg til værfenomener.

Bilder tatt med radarsatellitt viser utviklingen av flomområdene ved Dokka og Flå. Disse bildene er tatt av EUs Sentinel-1, som kan se gjennom skyene.

Er du forbi Institutt for geofag på Blindern i sommer, ta en ekstra titt på de store og flotte kalsittkrystallene som nå preger hovedinngangen.

I desember 2022 avla Marcilly sin doktorgrad ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) under Institutt for geofag. Nå får hun H.M. Kongens Gullmedalje for 2023 for sitt arbeid.

Kari Henningsmoen (100) forsker på alt fra vikingbosettinger til landhevninger ved hjelp av fossilt pollen.

Med klimaendringene blir vinden som kan «blåse» bort høytrykket svakere. Derfor kan tørken bli værende der den er over lengre tid.