Nettsider med emneord «Bærekraft»

– Vi må stanse klimagassutslippene og raseringen av naturen, men verden går ikke under. Vi sier isteden ja til ei bedre framtid, sier Dag O. Hessen.

Spekkhoggerne langs norskekysten har lenge vært oppfattet som fiskespisere. Men ny forskning viser at noen av dem også spiser sel, og da får de i seg store mengder skadelige miljøgifter.

Hvordan blir skyer til, og hvor mye har de å si for klimaregnskapet? Inger Helene Karsets forskning kan gjøre klimamodellene enda bedre.

Klimaet trenger teknologi som kan lagre elektrisk kraft der den produseres, for eksempel ved vindmøller i havet og teleskoper i Atacama-ørkenen.

Når torskelarvene klekkes i enorme mengder i Lofoten om våren, kan de holde festmåltid på en stor bestand av raudåte som klekkes samtidig. Men hvis klimaendringene fører til at raudåte-toppen kommer før torskelarvene kommer, kan det skape store problemer for torskebestanden.

Vil turister fortsatt besøke Briksdalen når breen kryper over fjellkanten? Og hva blir skjebnen til arter tilpasset kalde brevannselver? Stigende havnivå er ikke de eneste konsekvensene av smeltende isbreer.

Kor varmt vert det eigentleg i framtida? På jakt etter svaret går klimaforskar Terje Berntsen 250 år tilbake i tid.

Lokale prosesser bidrar til å forsterke klimaendringene i Europa, viser forskningen til Irene Brox Nilsen.

Forskere har testet 3D-printede batteripakker for å se om det er mulig å erstatte gamle batterier.

Ny kunnskap om saltkrystaller kan gi sikrere lagring av CO₂. Saltkrystaller kan skape trøbbel når man pumper CO₂ inn i porøs stein for å lagre det. Men det kan faktisk tette lekkasjer i samme slengen.

Med en liten dings og sollys kan du i framtida skaffe deg rask tilgang til ren energi fra hydrogen.

Opptak av karbon i plantenes vekstsesong motvirker ikke vinterutslippet av CO₂ fra permafrosten i Arktis, viser en ny studie der flere norske forskere har deltatt. Forskerne advarer nå om at utslipp av CO₂ permafrost kan øke med 41 % om utslippet av klimagasser fortsetter i det tempoet det gjør nå.

Nedgang i sur nedbør fører til endret vannkvalitet og går ut over det biologiske mangfoldet i vann og elver.

Mer enn 70 prosent av verdens kongepingviner lever på tre øygrupper langt sør i Atlanterhavet, men nå truer klimaendringene med å tømme havområdene rundt disse øyene for fisk. Da vil foreldrenes ekspedisjoner for å finne mat bli så lange at ungene sulter i hjel i mellomtiden.

Eksosutslipp har doblet ozonmengden på bakken. Vegetasjonen ødelegges. Matproduksjonen reduseres. Nå frykter forskere at skaden er størst i arktiske strøk. 

Satellittbilder viser at Arktis "krattifiseres". Disse og andre data fra de siste 40 årene skal nå bearbeides for å gi mer kunnskap om hvordan klima og vegetasjon henger sammen.

– Friluftsliv og naturopplevelser er ikke bare noe vi liker, eller noe som bare gir oss en god følelse. Naturen er nemlig en gratis lykkepille som helt reellt gjør oss friskere både psykisk og somatisk, forteller professor Dag O. Hessen. 

Med en liten svart boks, tusen kunstige vanndammer og noen sølepytter på fjellet har Raoul Wolf utforsket konsekvensene en tilsynelatende liten endring kan ha på økosystemet.

Forskere har laget en modell for å sikre forsyningen av elektrisitet. 

Permafrost tiner og gir ustabile grunnforhold. Det kan føre til at industrianlegg kollapser og at miljøgifter lekker ut i sårbar natur.

Årets hetebølger har sjokkert mange forskere. Professor Trude Storelvmo mener at mindre støv kan være en mulig forklaring i tillegg til værfenomener.

– Kraften er så stor at den kan slenge ut isblokker på størrelse med en buss, sier professor Helge Hellevang.

Grønn informatikk som muliggjør bærekraftig og digital omstilling er et strategisk satsingsområde ved institutt for informatikk. Dette debattinnlegget ble først publisert i Khrono og er skrevet av Morten Dæhlen, Geir Kjetil Sandve og Kristin Braa.

Arktis er det stedet hvor klimaendringene manifesterer seg først, noe som har dramatiske konsekvenser for alt liv på kloden. Lær mer på Arktisk dag.

15. november 2022 blir vi åtte milliarder mennesker på jorden ifølge en FN-analyse.