Image
Innovasjon

Illustrasjon: Colourbox

– Globale problemer må løses med banebrytende utdanning

Samtidens globale utfordringer, som korona-pandemien, er tverrfaglige og komplekse. – Det må også løsningene være, sier UiO-professor Ella C. Idsøe.

Professor Ella C. Idsøe ved Naturfagsenteret er Norges representant i styringskomiteen for et EU-prosjekt som sikter svært høyt. Her skal 34 partnere fra ni land utvikle intet mindre enn en ny måte å utdanne unge mennesker på, for å sette dem i stand til å gyve løs på de største utfordringene kloden står overfor – som klimaendringene, havforurensningene, overgangen til nye og bærekraftige energisystemer og pandemier som den vi nå er midt inne i på grunn av koronaviruset.

Henriette Johansen da hun snorklet ved Great Barrier Reef i Australia. Foto: Privat

"Vi må bruke både hjerner, hjerter og hender hos alle slags talenter for å takle disse utfordringene", står det i et ellers nokså tørt notat fra det nye EU-programmet – som heter STEAM+.

Henriette Johansen fra det nye Honours-programmet ved UiO er den norske studenten som skal være med i prosjektet, og hun gleder seg stort.

– Det kommer til å bli veldig spennende å møte studenter fra andre land i Europa, fra Honours-programmer eller liknende utdanninger, for å se hvordan de jobber, sier Johansen.

Komplekse løsninger

Utgangspunktet for det nye EU-prosjektet er noe alle vet, nemlig at Europa og resten av verden står overfor store utfordringer som må løses. Forskere fra mange land har allerede hakket løs på disse problemene fra mange slags vinkler og utviklet nye løsninger som representerer både små og store skritt i riktig retning. Men nå har byråkratene og politikerne i EU blitt utålmodige og bestemt seg for å øke farten.

– Dette prosjektet springer ut av en erkjennelse om at komplekse problemer også krever komplekse løsninger, som må utvikles av dyktige mennesker med mange ulike kompetanser. Derfor skal dette programmet bidra til innovasjon i den høyere utdanningen i Europa. Innovasjon i den betydningen at vi skal prøve ut ulike talentprogrammer for unge studenter som har en mangfoldig bakgrunn. Kort fortalt: Globale problemer skal løses med banebrytende utdanning, forteller professor Ella C. Idsøe.

– Koronakrisen har jo bare gjort dette EU-prosjektet enda mer aktuelt enn det var da vi begynte planleggingen for snart ett år siden. Vi trenger kompetente folk også i kampen mot pandemiene: forskere som jobber transdisiplinært og innovativt for å finne løsninger, tilføyer hun.

Vil tenke tverrfaglig

Henriette Johansen begynte på Honours-programmet ved UiO etter at hun var ferdig med videregående, og hun fattet straks interesse da professor Anders Malthe-Sørenssen fortalte Honours-studentene om det nye EU-prosjektet. Han er professor i fysikk og leder programrådet for Honours-programmet ved UiO, i tillegg til at han er leder for Center for Computing in Science Education (CCSE).

Professor Ella C. Idsøe er med på EU-prosjektet som skal utvikle nye måter å utdanne unge mennesker på. Foto: Bjarne Røsjø, UiO

– Jeg har alltid likt å tenke tverrfaglig og likte å jobbe med matte, fysikk, filosofi og kunstfag da jeg gikk på videregående. I det midterste året på videregående var jeg dessuten på utveksling i Queensland i Australia, og der fikk jeg til og med anledning til å snorkle ved Great Barrier Reef. Der fikk jeg førstehånds inntrykk av hvordan verdens største korallrev er i ferd med å bli ødelagt, først og fremst på grunn av klimaendringene, forteller Henriette Johansen.

Havforurensninger og klimaendringer er to av de store utfordringene som det europeiske STEAM+-prosjektet skal fokusere på. Henriette Johansen gleder seg derfor til å få bruke erfaringene fra Australia.

– Opplevelsene i Australia førte til at jeg i dag er spesielt interessert i bevaring av havmiljøet. Verdenshavene er jo verdens desidert største økosystem, og hvis vi skal gjøre kloden til et bedre sted, er det naturlig for meg å begynne i den enden, forteller hun.

Resultatet er uvisst

Prosjektet startet formelt i januar 2020, men de første samlingene er blitt utsatt på grunn av korona-pandemien.

– Dette prosjektet har to mål. For det første skal vi, som nevnt, bidra til innovasjon i den høyere utdanningen i Europa. Det skal vi gjøre ved å opprette laboratorier som skal utvikle nye utdanningsmetoder for unge mennesker på bachelor-nivået. Disse laboratoriene skal vi fylle med noen av de mest evnerike ungdommene vi finner i Europa, og så skal de gyve løs på de store samfunnsproblemene fra mange ulike angrepsvinkler, forteller Ella C. Idsøe.

Det andre målet er at prosjektet skal levere en håndbok som beskriver hvordan kunnskapsdepartementer i Europa kan legge til rette for utdanningsprogrammer av den typen som skal utvikles og testes i regi av STEAM+.

– I Kunnskapsdepartementet er vi glade for dette initiativet fra UiO. Tverrfaglighet blir viktig i møte med klimaendringene, noe som også er fremhevet i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi ser frem til videre samarbeid om dette, sier ekspedisjonssjef Anne Line Wold i Kunnskapsdepartementet.

Partnerne i prosjektet kommer fra universiteter, næringsliv, organisasjoner og departementer i deltakerlandene.

Alle slags disipliner

Professor Idsøe forteller at deltakerne i det nye EU-prosjektet skal jobbe på tvers av de tradisjonelle fagdisiplinene som fysikk, kjemi, statistikk osv. – men også sammen med praktikere fra samfunnet utenfor forskningsinstitusjonene.

– Derfor holder det ikke å snakke om at prosjektet er «tverrfaglig». I diskusjonene i EU-systemet har vi isteden snakket mest om transdisiplinaritet, forteller Idsøe.

Forskjellen er viktigere enn man skulle tro: Tverrfaglig eller «interdisciplinary» samarbeid er noe som foregår mellom fagene, mens «transdisciplinarity» i EU-sjargongen er betegnelsen på noe som bygger på fagene, men også hever seg over dem og gir opphav til ny innsikt. I filosofien sies et fenomen å være transcendent hvis det går utenfor eller hinsides menneskelig erfaring, og uttrykket har en liknende betydning i psykologien.

– Korona-krisen er et veldig godt eksempel på hvordan transdisiplinaritet eller «overfaglighet» er nødvendig, for her trenger vi bidrag fra forskere med ulik ekspertise samt helsepersonell, politikere og hele samfunnet for øvrig. Felles innsats er den eneste utveien, understreker professor Idsøe.

EU-byråkratene som har lagd programnavnet mener åpenbart alvor. Akronymet STEM er opprinnelig en EU-forkortelse for «Science, Technology, Engineering and Mathematics”, men i løpet av de senere årene har det også blitt vanlig å føye til en A for «Arts».

– Men i dette tilfellet står A’en for «All other Disciplines». Alle andre fag! Her skal vi trekke inn både sosiologi og psykologi og mere til, og kunnskap utenfra forskningssektoren, i tillegg til de viktige naturvitenskapene, forteller Idsøe.

Mange piler i samme retning

Professor Idsøe har engasjert seg i EU-prosjektet i trygg forvissning om at behovet er stort og at mange piler peker i den samme retningen.

– Det er ikke lenge siden vi fikk stortingsmeldingen om Kultur for kvalitet i høyere utdanning, Meld. St. 16 (2016-2017), hvor det blant annet ble lagt vekt på å gi universitetene og høyskolene flere verktøy for å heve kvaliteten på utdanningene de tilbyr. Det fremgår helt klart i meldingen at programmer av den typen vi nå snakker om, er veldig velkomne i Norge, sier hun.

– Honours-programmet utdanner fagpersoner som kan se en problemstilling fra flere fags perspektiver, sier Anders Malthe-Sørenssen. Foto: UiO

Det nye Honours-programmet ved Universitetet i Oslo er også et skritt i den samme retningen. Programmet er forankret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, men er et tilbud til studenter som ser på seg selv som noe annet og mer enn realister.

– Ideen med Honours-programmet er å utdanne fagpersoner som har trening i å jobbe tverrfaglig og som kan se en problemstilling fra flere fags perspektiver og vite hva andre fag kan bidra med, har programmets leder, Anders Malthe-Sørenssen, tidligere sagt i dette intervjuet med Titan.uio.no.

Honours-programmet ved UiO legger til rette for de studentene som ønsker å utvikle seg bredere, ikke bare ta ekstra studiepoeng. Studentene tar en vanlig bachelor i enten realfag eller humaniora, med litt mer fleksibilitet enn det som vanlig. I tillegg har de egne honours-emner, hvor hovedmålet er å lære å jobbe tverrfaglig.

Men professor Idsøe konstaterer at det fortsatt er stor avstand mellom de offisielle dokumentene og det som skjer i praksis. Det skyldes blant annet at institusjonene ikke riktig vet hvordan de skal tilrettelegge for de nye programmene. Hvor mye vil de nye initiativene for eksempel kreve i form av administrasjon, bevilgninger og andre ressurser?

– Det er flott at Universitetet i Oslo har tatt utfordringen og etablert et Honours-program, men det må være lov å si at mange andre institusjoner henger etter på dette området. Derfor er det ekstra viktig at STEAM+-programmet legger så stor vekt på å produsere et dokument som kan vise kunnskapsdepartementer over hele Europa hvordan de kan samarbeide med høyere utdanningsinstitusjoner, for å få til dette. Dette blir et veldig konkret prosjekt, lover Idsøe.

Laboratorier i tre land

Det skal etableres tre pilot-laboratorier i henholdsvis Italia, Litauen og Østerrike. Det er allerede klart at de unge talentene fra deltakerlandene skal konsentrere seg om tre temaer: Bevaring av ressursene i havet, bærekraftige løsninger for hav og by og morsomme løsninger på samfunnsmessige utfordringer. Ja, ordet «morsomme» eller «fun» er faktisk brukt i det sentrale EU-dokumentet.

I tillegg til å være Norges nasjonale representant i prosjektets styringskomite, har Idsøe tatt på seg ansvaret for å lede kommunikasjonen av det som skjer underveis sammen med Anders Malthe-Sørenssen. Her blir det både blogger og vlogger og nettsider og sosiale medier og mere til, lover de.

– Jeg mener at vi er inne i et utdanningspolitisk paradigmeskifte hvor det blir mer og mer viktig å kombinere ekspertise fra ulike fagfelt og samfunnsområder. Det betyr selvfølgelig ikke at den dype faglige ekspertisen skal bli grunnere, men den skal kombineres med andre typer kunnskap. Det handler mer og mer om samarbeid til samfunnets beste for å nå målet om en mer bærekraftig utvikling, oppsummerer Idsøe.

Kontakt:

Professor Ella C. Idsøe, Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo

Student Henriette Johansen, Honours-programmet

Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt

Mer informasjon:

Ella C. Idsøe, Naturfagsenteret: Will Transdisciplinarity Become the New Mantra for Institutions of Higher Education? Forskningspolitikk, 22. oktober 2019.

Ella C. Idsøe, Naturfagsenteret: How can academia create a transdisciplinary environment for sustainable development and what are the challenges? Forskningspolitikk, 29. oktober 2019.

Les mer på Titan:

Honours-studiet – hva er det egentlig?

UiO starter Norges aller første Honours-program - for ekstra ambisiøse studenter

– De evnerike barna går fortsatt for lut og kaldt vann

- Rollemodeller kan bli skremselsmodeller