10. mars arrangerer UiO Åpen dag for elever i videregående skole og andre som er interessert i studier ved Universitetet i Oslo. I år blir det igjen fysiske miniforelesninger og aktiviteter.

Du kan delta på over 100 miniforelesninger fra alle studieprogrammene på Universitetet i Oslo. 

Enten du skal dit eller bare er interessert i gode historier om realfag og teknologi, her er saker Titan.uio.no har skrevet om foredragsholderne og/eller temaene:

Hvorfor studere realfag og teknologi ved UiO?

Linda Therese Sørensen Westgaard og Ilan Villanger ønsker deg velkommen. De deler sine personlige erfaringer og tanker om å det å studere realfag; Hvilke fordeler, ulemper og gleder nettopp du kan møte som realfagsstudent, ved UiO. Her er hele mennesket, og ikke bare fagene, i fokus. 

10 gode grunner til å søke seg inn på realfag og teknologi ved UiO

Hvordan skaffe nok energi uten olje

Hvordan klarer vi å skaffe nok energi uten å bruke fossilt materiale? Med bruk av ny teknologi er det mulig å dekke mange av våre behov. Hør miniforelesningene: Atomlag for atomlag - Design av ny teknologi på nanonivå og Fornybar energi og materialteknologi.

Forelesere er Henrik Hovde Sønsteby og Sabrina Sartori. 

Smart energilagring bidrar til å berge klimaet

Prestasjon, pandemi og immunforsvaret

Få et innblikk i hvordan kunstig intelligens brukes for få mer kunnskap om immunforsvaret. Hvordan virker pandemien på immunforsvaret? Og trenger vi egentlig å sove? Behov for søvn er nærmest universelt i dyreriket, men man har ennå ikke en god forklaring på hvorfor. Nye teorier tyder på at hjernen renses mens vi sover, men stemmer dette med fysikken? 

Foreleser: Geir Kjetil Ferkingstad Sandve, Inger Sandlie og Kent-Andre Mardal. 

Fra bare én blodprøve kan kunstig intelligens gi diagnose for mange ulike sykdommer

Omikron: Slik lager man en ny vaksine som også beskytter mot muterte koronavirus

Fra forskning til ny kunnskap

Fra den største eksplosjonen som har funnet sted til lagring av karbondioksid - og matematiske gruppeteorilikninger. Hør miniforedrag om blant annet CERN og geologisk lagring av CO2.  

Forelesere: Ida Torkjellsdatter Storehaug, Ingrid Anell og Inger Christin Borge.

Jobben hans er å lage flest mulig kollisjoner i Cern

Masseutryddelse skyldes trolig at vulkanske CO2-utslipp førte til drepende høye temperaturer

Fra Klimabrøl til handling

I samfunnsdebatten blir det stilt mange spørsmål om klima. Hva skjer egentlig på jorda når det blir varmere? Hvordan reagerer skyer, nedbør, iskapper, havnivå og havstrømmer på global oppvarming? Alle snakker om det Grønne skiftet. Hva er det egentlig? Hva betyr det når en kjemiker forteller om energibalanser og resirkulering av CO2? Er det behov for CO2? Hør foredragene og bli inspirert til å lære enda mer.

Forelesere: Kjetil Schanke Aas, Unni Olsbye og Ane Victoria Vollsnes. 

Ny IPCC-rapport: For noen arter og økosystemer er det allerede for sent

Skyer med is bremser oppvarmingen – men hva skjer når all isen har smeltet?

Vippepunkter finnes – men er det alltid krise?

På jakt etter universets gåter

Hvorfor mistenker mange forskere at det finnes en hel haug med hittil uoppdagede elementærpartikler, med snodige navn som "skvark" og "snøytrino"? Og hvorfor trenger vi så kraftige maskiner - både enorme eksperimenter som Large Hadron Collider og heftige superdatamaskiner -for å lete etter de? I dette foredraget skal vi se på hva som kreves når man skal prøve å avdekke noen av naturens dypeste hemmeligheter.

Forelesere: Anders Kvellestad og Mats Ola Sand. 

Slik angriper de universets minste mysterier fra hver sin kant

Kan kunstig intelligens tenke?

Kunstig intelligens er på full fart inn i samfunnet med nye teknologier som førerassistenter, smarthøytalere og ansiktsgjenkjenning. Men hvor smart er egentlig den kunstige intelligensen? Vi skal se nærmere på hvor lett det er å lure kunstig intelligens.

Forelesere: Benedikte Wallace og Vegard Antun. 

Svakheter ved kunstig intelligens avslørt av matematikere

Når skal kunstig intelligens bli gunstig intelligens?

Fra eksplosive vulkanutbrudd på makronivå til reaktive elektroner på mikronivå

Bli med til Oslo for 300 millioner år siden. Da var Oslo-området midt i en gammel vulkan. Utbruddene var så kraftige og eksplosive at landet ble dekket av aske. Det førte til store endringer. Endringer skjer også når elektroner møtes. Et møte i grenselandet mellom kjemi og fysikk.

Forelesere: Henrik H. Svensen og Audun Skau Hansen. 

Guide til Oslos geologiske skatter

Teknologi for energi, forsvar og økonomi

Under pandemien har vi sett med nye øyne hvor viktig teknologien er. Teknologien muliggjør det som tidligere kun var visjoner. Bruksområdet kan virke uendelig og er helt nødvendig innen energiforvaltning, forsvar og økonomi. Teknologiske kameraer kan se det vi ikke kan se. Teknologien kan overvåke og være til hjelp. I Norge kommer over halvparten av nedbøren som snø som blir et stort bidrag til vannkraft. Vannkraft brukes i over 90 prosent av landets kraftproduksjon. Derfor er det viktig å vite hvor mye snø som ligger i terrenget. Ved å bruke satellittbilder og maskinlæring kan vi overvåke snødekket over store områder og lange tidsperioder. Dette gir oss viktig informasjon i møte med klimaendringer og det grønne skiftet.

Forelesere: Torbjørn Skauli, Magnus Li og Kristoffer Aalstad.

Satellitter med nye evner gir oss stadig bedre bilder av jorden

Nye tidsserier med satellittbilder avslører breers dynamikk i detalj

Astronomi – En kosmisk reise

Ved å reise til de fjerneste avkroker av universet og samtidig bakover i tid, skal vi se hvordan fysikkens lover har fått universet til å se ut som det gjør idag, fra en smørje av gass til galakser, stjerner og mennesker. Foreleser: Frode K. Hansen

James Webb: Norsk forsker er blant de første som får ta bilder med superteleskopet

Mørk materie vokste i pandemisk fart

Finnes det en begynnelse eller er universet uendelig?

Her kan du lese mer om Åpen dag og sjekke ut alle miniforelesningene.