Image
 -På fredag fikk vi det til! Nigar Abbasova (fysikkstudent) og Morten Pedersen Hauger (biologi). Cellene de studerer på skjermen til venstre.

-På fredag fikk vi det til! Nigar Abbasova (fysikkstudent) og Morten Pedersen Hauger (biologi). Cellene de studerer på skjermen til venstre.

Her roterer studentene celler på fritida

Om du trodde det måtte studiepoeng og eksamenskarakterer til for å få studenter til å jobbe må du tro om igjen.

I toppetasjen på Fysikkbygningen gjemmer det seg flere små laboratorier for å studere cellenes indre liv. Forskere og studenter deler på plassen og utstyret i det de kaller LagLivLab.

Selv om det er travel eksamenstid, møter vi fire studenter i full sving.

De fire har møttes på laben omtrent en gang i uka hele semesteret. Det er ingen studiepoeng i sikte, så hvorfor gjør de dette?

– Vi har fått en kjempemulighet for kunnskap og kontakter, mener Nigar Abbasova, som studerer fysikk på andre året.

Selvstyrt prosjekt øker motivasjonen

Hun trekker fram at prosjektet er selvstyrt som et stort pluss. Det at det ikke er noen frister eller noe bestemt du skal oppnå gjør det mer interessant å holde på med.

– LagLivLab er en friere og mye mer avslappende lab. Vi lærer masse av hverandre og vi får jobbe med kompetente fagfolk i eget tempo. Rett og slett en mulighet du ikke kan si nei til, mener hun.

Studentene peker på at de har lært en masse faglig, men også praktisk og administrativt av å ha ansvar for å styre prosjektet selv og måtte ta kontakt med fagfolk.

– Det er en god mulighet til å få tverrfaglig, praktisk erfaring, sier biologistudent Mats Asakskogen Landfald. – Jobbingen er relatert til studiene, men vi gjør det bare av egen interesse.

Lærerikt med tverrfaglig erfaring

– Vi får snakke direkte med fagfolk fra fysikk, cellebiologi, medisin og elektronikk, fortsetter han og forteller at en av veilederne har satt dem i kontakt med en tysk professor som er en av verdens ledende eksperter innen elektrisk rotasjon av celler.

Biologistudentene Luis Gunga og Mats Asakskogen Landfald har lært mye om andre fagfelt, blant annet elektronikk.

Studentene som deltar i LagLivLab kan selv velge hva de vil jobbe med, men de tilbys en oppgave for å komme i gang. Gruppa vi snakker med har tatt utgangspunkt i en tidligere masteroppgave i elektronikk. De plasserer celler i et elektrisk felt og ser hvordan cellene påvirkes av feltet.

Studentene forteller at ulike celler oppfører seg forskjellig og at teknikken kan brukes til å skille celletyper fra hverandre. Kanskje kan en bruke det i medisinsk diagnostikk til å skille krefttyper fra hverandre?

– Vi tar et skritt av gangen, understreker Landfald. Så langt har de gjort eksperimentene med gjærceller, men de ønsker å overføre det på menneskeceller etterhvert.

Gruppa har planer om å fortsette prosjektet både gjennom eksamensperioden og neste semester.

– Å, ja! Science never sleeps, smiler Abbasova.

Les mer om LagLivLab her på prosjektsiden.

Tidligere Titan-sak: