Image
Student Zara Fatima og foreleser Alexander Sandtorv jobber begge hjemmefra.

Hjemmeundervisning: Savner hverandre og lukten av lab'en

Forelesere og studenter er tvunget inn i et forsøk som kan endre undervisningen for alltid. Foreløpig klarer de seg, men de savner personlige møter.

Zara Fatima går første året på bachelor i Kjemi og biokjemi på Universitetet i Oslo. 13. mars ble studiehverdagen snudd fullstendig på hodet da all undervisning ble flyttet til digitale møteplasser.

Auditorier og grupperom er byttet ut med Youtube-videoer og Zoom-møter.

– Det er selvfølgelig annerledes, men det går overraskende bra, sier Fatima til Titan.uio.no.

Zara Fatima studerer kjemi ved Universitetet i Oslo. Nå må hun følge all undervisning hjemmefra.
Zara Fatima studerer kjemi ved Universitetet i Oslo. Nå må hun følge all undervisning hjemmefra. Foto: Privat

– Noen ganger er jeg litt lat og tenker at det er godt å slippe å dra til Blindern. Andre ganger savner jeg lesesalen og det å møte opp på forelesninger.

20-åringen følger blant annet Alexander Sandtorvs forelesninger i organisk kjemi. Sandtorv har laget egne Youtube-forelesninger for anledningen, som han deler opp i 20 minutters bolker.

– Det som er fint med det, er at kan vi stoppe og prøve litt selv underveis, og vi kan spole tilbake og fram, sier Fatima. – Noe annet som er veldig bra, er at underviserne er tilgjengelig hele tiden.

Lager video i hjemmestudio

– Det er en kjempestor omstilling. Det vanskeligste er at jeg mister nærkontakten med studentene, som er noe jeg liker veldig godt å ha, sier Sandtorv, som er førsteamanuensis ved Kjemisk institutt.

– Studentene er kjempefine. Vi prøver så godt vi kan å ta godt vare på dem, men de har faktisk vært flinke til å ta vare på oss også. Jeg får meldinger hele tiden, og når du sitter og jobber tolv timer i strekk, så hjelper det veldig å vite at noen setter pris på det.

Selv om de siste ukene har vært krevende for alle parter, har situasjonen gjort det mulig for ham å sette i verk tanker han allerede har gjort seg om digital undervisning.

Førsteamanuensis Alexander Sandtorv spiller inn forelesninger i «hjemmestudio».
Førsteamanuensis Alexander Sandtorv spiller inn forelesninger i «hjemmestudio». Foto: Privat

– Jeg har alltid villet utvikle mer digitale undervisningsressurser i kursene mine, men har ikke hatt mulighet eller tid, sier Sandtorv til Titan.uio.no.

Da universitetet stengte, tvang dette seg frem. I et relativt sett godt utstyrt «hjemmestudio», med både tegnebrett og mikrofon, satte han i gang med videoproduksjon.

– Jeg har hatt lyst til å lage disse videoene lenge, for det finnes ingen slike ressurser. Nå får jeg investert tid i noe som kan leve lenge etter koronakrisen.

– Det tar lang tid, og det er ikke veldig gøy å lage dem. Men tenk om vi kunne ha en fullstendig undervisningsportefølje som ligger tilgjengelig og gratis på Youtube i mange år! sier Sandtorv.

Han ser ikke på Youtube-filmene som en erstatning for vanlige forelesninger, men mener de kan være et godt supplement.

– Det ser ut som studentene er glad i det. Det ser jeg på statistikken. Det er et format de er fortrolige med, sier Sandtorv.

Under kan du se første del av Sandtorvs forelesning om alkoholer:

Digger å være på lab'en

Verken Fatima eller Sandtorv er særlig fornøyde med at de ikke kan være på laboratoriet og gjøre eksperimenter.

– Jeg digger å være på lab'en. Jeg elsker lukten av sterke syrer og sånt. Det er dumt at vi ikke får gjennomført lab-arbeidet, sier Fatima.

Det blir ikke det samme å se eksperimentene utført av andre på en skjerm.

– Jeg kan lese teorien og lære meg den, men jeg vet ikke helt sikkert om det fungerer før jeg gjennomfører eksperimentene i lab'en. Det står i boka at en syre er veldig sterkt, men du kan ikke bekrefte det før du gjennomfører et forsøk med den syren.

Må læres på gamlemåten

– De andre tingene fikser vi, men det som har med lab'en å gjøre, det er et kjempeproblem. Det er den store krisen her, sier Sandtorv.

– Det ser ut som om vi må utsette den praktiske lab'en for å sikre at alle studenter får den nødvendige kompetansen med seg videre.

Eksperimentene krever tung infrastruktur, avtrekkskap, spesielt utstyr og håndtering av farlige kjemikalier.

– Det å se et eksperiment på video er ikke i nærheten av det samme. Dette er en teknikk du skal utvikle som sitter i håndleddene. Det er, med andre ord, et håndverk.

– Eksperimenter og lab-arbeid må vi gjøre på gamlemåten, sier Sandtorv.

Digital Task force

Akkurat som kjemikerne går glipp av eksperimentene sine, mister biologer og geologer muligheten til å dra på feltarbeid. Vanligvis er dette faste innslag i undervisningen.

– Laboratorie- og feltundervisning er en stor utfordring, sier seniorrådgiver Andreas Tandberg.

Han jobber med utvikling av digital undervisning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og havnet i sentrum av stormen.

– Det har vært en bratt læringskurve for de ansatte, sier seniorrådgiver Andreas Tanberg.

– Universitetet tok raskt grep og trommet sammen en task force med rene IT-folk og oss som jobber med IT i utdanningen, sier Tandberg.

Det viktigste var å få på plass en hjelpe- og veiledningstjeneste, både for de tekniske løsningene og for pedagogiske opplegg.

– Jeg er overrasket over hvor fort underviserne tok dette og var klare. Alle var veldig innstilt på at dette må vi gjøre, sier Tandberg.

Det er flere måter å gjøre det på. Noen har direkteforelesninger for mindre grupper, andre tar opp forelesningene så studentene kan se dem når det passer.

– I emner med mange studenter egner det seg ikke så godt med live-forelesninger, sier Tandberg.

Og ikke alt kan overføres til nettet.

– Kontakten på campus mellom studenter og undervisere, den kan du ikke digitalisere bort. Det er flere undersøkelser som viser at det er viktig, sier Tandberg.

Les også: Disputerer på nett: – Som å gifte seg online

Et spennende forsøksprosjekt

For en som jobber med utvikling av digital undervisning, gir koronakrisen også noen muligheter.

– Vi får drahjelp. De systemene som min gruppe er med på å drifte og innføre, blir veldig mange undervisere nå nødt til å lære seg, enten de vil eller ikke, sier Tandberg.

– Mye av grunnen til at enkelte ikke vil ta i bruk ny teknologi, tror jeg er fordi man er litt redd.

De siste ukene er de blitt utsatt for god, gammel eksponeringsterapi.

– Det har vært en bratt læringskurve for de ansatte. Jeg tror mange vil tenke etterpå at dette gikk mye greiere enn de trodde, sier Tandberg.

En annen som ser muligheter, er førstelektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen. Hun er faglig leder for Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi (KURT).

– Det er et kjempespennende forsøksprosjekt vi er midt inne i, sier Tellefsen. – Det kommer helt sikkert til å være noe som går dårlig, men det kommer også til å være mange som finner gode løsninger.

Studenter og lærere blir forsøkskaniner i et stort utdanningsfaglig forskningsprosjekt.

– Etterpå må vi løfte fram det som var vellykket. Det vil være et stort skritt i riktig retning når det gjelder digitalisering av undervisningen, sier Tellefsen.

En digital transformasjon

For Tellefsen er det ikke nok å sprite opp powerpointen med noen animasjoner eller legge ut 2 x 45 minutter med forelesning på nett. Det er kanskje digitalisering, men hennes mål er større: en digital transformasjon

– Det går an å tenke at vi bare tilpasser undervisningen til dagens situasjon, men det er ikke en digital transformasjon, sier Tellefsen.

Cathrine Tellefsen.
– Mange klarer å endre undervisningen sin, men spørsmålet er om de klarer å endre eksamen like godt, sier førstelektor Cathrine Tellefsen. Foto: Eivind Torgersen/UiO

– Digitaliseringen gjør at vi kan gjøre ting annerledes. Ikke for digitaliseringens skyld – vi gjør det annerledes fordi målet er å få mest mulig læring.

Det store spørsmålet er hva som skjer når man kastes ut i det over natten istedenfor å innføre det gradvis.

– Det er en viss fare for at man lager en 2 x 45 minutters forelesning på nett, og det må vi ha forståelse for.

– Men det som gleder meg, er hvor mange som faktisk er med på den transformasjonen. Som tar dette inn over seg og virkelig ser muligheten til å gjøre ting på en annen måte nå som vi har fått kniven på strupen, sier Tellefsen.

«Bestått» eller «ikke bestått»

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har allerede bestemt at det ikke blir skoleeksamen denne våren. Nå blir det hjemmeeksamen i en eller annen form. Og studentene får ikke karakterer, bare «bestått» eller «ikke bestått».

Les hva ledelsen ved fakultetet skriver om vårens eksamen: Eksamen i en utfordrende tid

– Når vi nå skal over til en hjemmeeksamen med alle hjelpemidler, så kan vi ikke lage eksamen som før.

– Det er viktig at det er samsvar mellom hva som er læringsmålene, hvordan undervisningen legges opp og hvordan studentene blir vurdert, sier Tellefsen.

Læringsmålene er de samme som før, men undervisningen er plutselig forandret, og eksamen er forandret.

– Da er spørsmålet om man klarer å få dette til å henge sammen nå som dette skjer på så utrolig kort tid. Mange klarer å endre undervisningen sin, men spørsmålet er om de klarer å endre eksamen like godt, sier Tellefsen.

Hun tror de skal få gjennomført eksamen på en forsvarlig måte og er glad for at det er bestemt at det skal være bestått/ikke-bestått.

– Det ville vært veldig rart å begynne å gi bokstavkarakterer når det er så mye som er forandret og når studenter har så forskjellige hjemmesituasjoner. Det er mer solidarisk å gjøre det på denne måten, sier hun.

Digital eksamen er ikke noe nytt. Men da foregår det gjerne i UiOs spesialutviklede «eksamensfabrikk», der studentene som oftest ikke har tilgang til hjelpemidler. Faglærere er vant til å lage fire timers digitale eksamener som er tilpasset dette.

Nå er eksamenslokalene stengt på grunn av koronakrisen. Studentene får hjemmeeksamen over flere dager, naturlig nok med tilgang til alle mulige hjelpemidler.

– Dette er en helt annen eksamensform, og plutselig blir faglærerne nødt til å tenke nytt rundt eksamen. De må nå finne nye metoder når de skal teste at studentene har oppnådd læringsutbyttet sitt. Vi blir tvunget til å endre måten vi måler kunnskap på, sier Andreas Tandberg.

– Du kan ikke stille spørsmål om å forklare fotosyntesen når studentene sitter hjemme og bare kan slå opp. Du må stille spørsmålene annerledes. Kanskje dette kan være en drahjelp for å få til den digitale transformasjonen som vi ønsker, sier Cathrine Tellefsen.

Må bli fortrolige med ny eksamensform

Førsteamanuensis Alexander Sandtorv kommer til å tilpasse seg den nye situasjonen når han skal lage eksamensoppgaver til kjemistudentene sine.

– Forklaringene kommer til å bli veldig viktig. Det blir mindre viktig å ha riktig svar og viktigere å argumentere seg fram til riktig svar, sier han.

Han vil også prøve å hjelpe studentene til å bli komfortable med en ny form for eksamen. Det krever litt øvelse å tilpasse seg nye krav, og nå hjelper det lite å teste seg selv på tidligere eksamensoppgaver.

– Jeg kommer til å lage en prøveeksamen og tilby studentene å sende inn en oppgave hver uke, sier Sandtorv.

Ville ha gode karakterer

Mange studenter er naturlig nok urolige. Eksamen er viktig for dem og påvirker hvilke muligheter de får senere i livet. For ambisiøse studenter som Zara Fatima skaper det bekymring at de bare vil vurderes til «bestått» eller «ikke bestått».

– Jeg ville veldig gjerne ha gode karakterer dette semesteret fordi jeg har tenkt å søke meg videre på masterstudiet, sier hun.

Foreløpig vet ingen hvilke konsekvenser dette får for de videre studiene.

– Jeg skjønner at det er vanskelig, men det kan være litt demotiverende når omstendighetene gjør at du ikke kan få de karakterene du ønsket deg, sier Fatima.

Et innlegg på Zara Fatimas kjemidedikerte Instagram-konto.

Det vil neppe dempe interessen hennes for kjemifaget, en interesse som ble vekket av flinke lærere på videregående. Nå ser hun for seg en framtid som kjemiker, gjerne som forsker og foreleser.

Hun er i ferd med å starte sin egen Youtube-kanal og har en Instagram-konto der hun dyrker kjemientusiasmen. Kanskje er det en liten trøst mens hun venter på å få komme tilbake til luktene på laben.

Her har vi samlet alle våre artikler knyttet til koronaviruset covid-19

Les mer om digital undervisning på Titan.uio.no

Youtube-videoer kan sprite opp fysikkundervisningen

Elever oppklarte innbrudd hos urmaker Urnes

Mobilen er blitt et fysikklaboratorium

Elevene i klasserommet utfører oppdrag i verdensrommet

Kontaktpersoner:

Alexander Sandtorv, førsteamanuensis ved Kjemisk institutt, UiO

Andreas Tandberg, seniorrådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO

Cathrine Wahlstrøm Tellefsen, førstelektor i Studieseksjonen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO