Image
gruppebildet av studentene til astronomi kurset som står under GTC teleskop i La Palma

Glade fysikkstudenter fra AST2210-kurset på tur til 10.4m GTC-teleskopet i La Palma. Foto: Håkon Dahle

Er jeg «smart nok»?

... og hvorfor det er helt feil spørsmål å stille.

Ragnhild Aurlien er stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO. Foto: UiO

Artikkelen er skrevet av Ragnhild Aurlien

Synes du astrofysikk er gøy? Skal du søke deg inn på høyere utdanning, eller kanskje avgjøre om du skal velge fysikk og matte i 2. eller 3. klasse på videregående? Eller kanskje du går på ungdomsskolen og vurderer å søke på en teknologilinje, forskerlinje eller realfagslinje? Og sitter du og vurderer om du er «smart nok» til noen av de tingene? Da er denne posten til deg og alle andre som trenger å høre dette.

For det er jo i utgangspunktet helt feil spørsmål. Det du ­­bør spørre deg selv om, er «Er jeg interessert nok i fysikk, matte og astronomi til å studere astrofysikk?» og «Er jeg villig til å jobbe med fagene hvis jeg synes det er litt vanskelig?». Og hvis svaret på disse spørsmålene er ja: Velkommen til fysikk- og astronomistudiet neste år, kanskje vi sees? 

Jeg har fått spørsmål fra jenter som forteller at de har en brennende interesse for astrofysikk og matematikk og at de har karakter 6 i naturfag og stort sett alle andre fag, men «bare» har karakter 5 i matematikk. Og derfor lurer de på om de kan velge fysikk videre, de tviler på om de er smarte nok. Min første tanke er at det håper jeg da virkelig at man kan, for jeg hadde aldri høyere karakter enn 5 i matematikk på videregående, og nå er jeg halvveis inn i en doktorgrad i astrofysikk! Jeg hadde heller ikke toppkarakter i alle fag, og det første semesteret i fysikk forsto jeg ekstremt lite og fikk karakterer deretter. 

Likevel valgte jeg fysikk videre. 

Og hovedgrunnen til det? Interesse og nysgjerrighet! Fysikk gjorde meg ekstremt nysgjerrig på å forstå mer av verden rundt meg. Jeg ville vite hvordan alt henger sammen; fra stjerner og planeter og hele universet og ned til atomnivå - og selvfølgelig alt imellom. For fysikk er rundt oss hele tida! 

«Putt på en femmer» og få meg til å snakke om fysikk når som helst og hvor som helst. Velg det du også synes er interessant og spennende!. Foto: Ragnhild Aurlien

Ja, det er skikkelig dritt med korona, men visste du at den samme type superdatamaskiner som brukes til å lage smittemodeller, bruker jeg til å analysere hvordan universet utviklet seg de første brøkdelene av et nanosekund etter Big Bang? 

Noen spurte en gang om ikke fysikk tar bort noe av undringen og det vakre med verden. Absolutt ikke, den bare forsterker det! Nå kan jeg klare å vri enhver samtale over til å handle om fysikk og det gøye og vakre bak alt.

Noen venninner av meg har utnyttet dette når vi er på tur sammen og de er for slitne til å snakke: «Ragnhild, kan ikke du forklare oss [universet, Big Bang, sorte hull, kvantefysikk, relativitetsteorien...]».

Du sier du er kald? Visste du at kulde ikke finnes? Det er bare energi som forsvinner fra kroppen din fordi den gjennomsnittlige kinetiske energien til molekylene i lufta rundt deg er lavere enn du synes er behagelig! 

Der havna jeg litt off track, men poenget mitt er: Velg det du synes er spennende, det du brenner for, det du tenker du kan jobbe ekstra med eller lese mer om fordi du synes det er gøy. Eller i det minste det som får deg til å holde deg våken i timene. 

Og ikke bruk om du er smart nok som et argument for hva du skal studere videre. Bruk heller hva du har LYST til som argument. Jeg sier ikke at det å studere fysikk er lett eller passer for alle, men alt blir enklere hvis du synes det er spennende. Vær ambisiøs, sikt mot det du virkelig ønsker deg og ikke døm deg selv til å ikke være flink nok, la heller hvorvidt du kommer inn på et studie og består fagene bestemme om du er det. 

Lykke til med valgene, håper jeg ser deg som kollega en dag :-).