Image
Solfysikkgruppen

Foran f.v. Torben Leifsen, Luc Rouppe van der Voort, Viggo Hansteen, Lars Frogner, Helle Bakke. Bak f.v. Henrik Eklund, Jayant Joshi, Frederik Clemmensen, Mikolaj Szydlarski, Andrius Popovas, Sven Wedemeyer, Mats Carlsson og Benedikte F. Karlsen.

Denne gjengen er norgesmestere i tungregning

Ingen norske forskergrupper bruker så mye datakraft som solfysikerne ved UiO. Det handler om datakraft tilsvarende 14.000 laptoper i kontinuerlig drift. Stabler man disse, får man et bygg omtrent dobbelt så høyt som den planlagte hav-skyskraperen på Fornebu.

//www.youtube.com/embed/yz6k3AO97Io

– Vi kommer jo oss ikke ut i felten, så forskningen vår må skje i datamaskinene. Det er der vi må bygge modellene som gjør oss i stand til å forstå mer av hvordan sola fungerer, sier professor Mats Carlsson.

Han har sine ord i behold. Sola er nemlig ubeskrivelig langt unna og vanvittig varm, ingen jordboere kan komme seg dit. Likevel er den avgjørende for alt liv på jorda.

Men den er fortsatt full av gåter. Og det er datamaskinene og forskernes kloke hoder som skal løse dem.

3,5 ganger så mye som nr. 2         

Uninett Sigma2 tildeler dataressurser til norske universiteter og høyskoler. To ganger i året må de ulike miljøene konkurrere om å få sin andel av den nasjonale datakraften.

Carlsson, som leder solfysikkgruppen ved UiO, har i årevis toppet Uninett Sigma2s liste over tildelte nasjonale ressurser i Norge innen tungregning for forskere. Solfysikerne har fått mer enn 3,5 ganger så mye datakraft som nummer to på lista. I inneværende år er Carlsson og co. tildelt 115.000.000 CPU-timer, det tilsvarer samme datakraft som hele kapasiteten på rundt 14.000 vanlige laptoper.

Mats Carlsson

Det er Big Data som gjelder. Lagringskapasitet er det aller viktigste verktøyet for mange forskere. Ikke minst gjelder det for Mats Carlsson og hans kolleger. Her er Carlsson inne i forskernes eget datarom, som i hovedsak brukes til daglige analyser. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO

Stabler man disse bærbare PC'ene oppå hverandre, blir det omtrent dobbelt så høyt som den planlagte skyskraperen for havsatsing på Fornebu.

Og behovet for datakraft vil bare øke, de siste årene har det økt med rundt 20 prosent i året.

Se video om solfysikerne nederst i artikkelen eller her

Big Data rykker inn i gammelt bygg

Men dette er ikke nok for solfysikerne. Carlsson leder an inn i det aller helligste på UiOs Institutt for Astrofysikk – et kjellerrom smekkfullt av blinkende servere som er i full aktivitet hele tiden.

I rommet ved siden av står uutpakkede kasser med splitter nye datamaskiner, og enda mer er bestilt.

– Vi trenger et nytt, større datarom, sier Carlsson, som påpeker at plassproblemene begynner å bli prekære.

Men så ble da også bygningen forskerne holder til i, satt opp i en tid hvor dataalderen og «den nye vinen» Big Data var en evighet unna. Den er ikke tilpasset dagens behov. Men inntil nye lokaler blir tilgjengelig, gjør forskerne det beste ut av situasjonen.

– Det som står her, er mest til daglige analyser og sørger for å drifte arbeidsstasjonene våre. Det er snakk om lagringskapasitet på ca. 6000 terrabyte, påpeker Carlsson.

Et forskningsmiljø i verdenstoppen

Så hva er det astrofysikerne trenger så mye datakraft til? De får tilgang til enorme mengder data fra universet, og spesielt fra sola, som er hentet ned fra satellitter og teleskoper over hele verden.

Det handler om temperaturer i lagene rundt sola, solflekker og solstormer. Og ikke minst er de opptatt av å se på hvordan magnetfeltet omdannes til energi, noe som er viktig for å forstå plasmafysikken over atmosfæren.

Disse dataene behandles, analyseres og brukes til simuleringer og presenteres som tredimensjonale modeller av hele eller deler av sola.

//www.youtube.com/embed/yz6k3AO97Io