CMS-detektoren på CERN

UiO-forskere har funnet signatur som kan passe med supersymmetri i data fra CERN. Her CMS-detektoren. Foto: CERN.

Ryktet om SUSYs død er sterkt overdrevet

Ser vi de første sporene av supersymmetri? UiO-forskere med oppsiktsvekkende resultater etter meta-analyse av data fra LHC.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 7. sep. 2018

En internasjonal gruppe forskere med UiO-fysikere i spissen har brukt dataverktøyet GAMBIT til å analysere en mengde resultater fra Atlas- og CMS-eksperimentene ved CERNs Large Hadron Collider (LHC).

Resultatet viser et overskudd av data som stemmer med supersymmetriske teorier og mørk materie.

 Står dette resultatet seg når vi får mer data, er det en virkelig sensasjon, sier Are Raklev, en av forskerne bak studien.

Super-hvafornoe?

Siden oppdagelsen av Higgs-bosonet i 2012 har det vært smått med sensasjonelle oppdagelser på partikkelfronten.

Naturlig nok, vil mange partikkelfysikere si. Slike oppdagelser skjer ikke hvert tiår. Jo mer grunnleggende sammenhenger en forsøker å avdekke, jo vanskeligere blir de også å påvise eksperimentelt.

SUSY, CERN
Harde fronter i SUSY-diskusjonen: Bildet er fra kontoret til John Ellis, CERN-teoretiker og glødende SUSY-tilhenger. Foto: M. Brice/CERN

En populær, men også omstridt teori er supersymmetri, SUSY. Supersymmetri har potensial til å forklare en hel rekke uløste problemer i fysikken. Mørk materie, en ukjent ingrediens som utgjør størsteparten av massen i universet, er ett av dem. SUSY åpner også for en felles teori for alle krefter i universet – Stephen Hawkings drøm om en theory of everything.

SUSY har pasjonerte tilhengere og innbitte motstandere. De «ikke-troende» mener teorien er en blindvei og at vi allerede burde sett tegn på supersymmetriske partikler dersom de finnes.

Supersymmetri forutsier at alle elementærpartiklene har en tung partner som vi ikke har sett ennå. Partiklene kan finnes i data fra Large Hadron Collider på CERN, bare en samler nok data.

Langfra død

 De fleste vil hevde at de letteste supersymmetriske partiklene allerede er utelukket, forteller Are Raklev.

Men teorien, eller egentlig teorirammeverket, har veldig mange parametre, noe som gjør det til en enorm jobb å lete etter og utelukke, eller bekrefte, alle de ulike variantene av teoriene.

 Med denne studien viser vi at SUSY på ingen måte «er død», mener Anders Kvellestad, som som har ledet analysen i samarbeid med UiO-kollega Tomás Gonzalo. Teoriene er langt mindre begrenset av LHC-data enn de fleste tror, og faktisk ser SUSY ut til å kunne forklare en rekke nye LHC-data.

Dataene stemmer også godt overens med observasjoner som er gjort av mørk materie. Men noen oppdagelse er det ikke, til det trengs mer data.

Studien er gjennomført av UiO-forskerne Tomás Gonzalo, Anders Kvellestad og Are Raklev i samarbeid med kolleger i GAMBIT-kollaborasjonen og publisert på arXiv 7. september.

Emneord: Fysikk