Harde pakker fra formidlingsglade forskere

Årets boknyheter signert UiO-forskere passer perfekt under juletreet.

Av Eivind Torgersen
Publisert 14. des. 2019

Stort sett skriver forskere for hverandre om ting det er umulig å forstå uten flere års utdanning på feltet.

Men av og til tar de pennen eller tastaturet fatt uten uforståelige formler og kompliserte faguttrykk.

I løpet av 2019 har biologer, kjemikere og fysikere ved Universitetet i Oslo gitt ut flere bøker som passer fint under juletreet. På til-fra-lappen kan du skrive «Til den nysgjerrige».

Eventyrlig evolusjon

I fjor fullførte Hanna Nyborg Støstad doktorgraden ved Naturhistorisk museum. Avhandlingen hennes hadde tittelen The evolution and function of sperm head morphology in songbirds, og hun blir neppe fornærmet hvis vi antyder at svært få utenfor bedømmelseskomiteen har lest den.

Boka hun ga ut i år passer nok mye bedre under juletreet. Eventyrlig evolusjon. Hvorfor fisker klatrer i fosser og flaggermus gir blod handler om hvordan evolusjonen har påvirket dyrelivet vi finner i skogen, havet og himmelen.

Ifølge Kagge Forlag tar boka deg med på en reise til noen av verdens merkeligste dyr, fra Telemark til Antarktis, og du kan finne ut hvorfor de oppfører seg som de gjør.

 

Støstad og Lönn-Stensrud
Eventyrlig evolusjon og Vi må snakke om bakterier (begge Kagge).

Vi må snakke om bakterier

Jessica Lönn-Stensrud har av Forskning.no fått tilnavnet «Bakteriedama». I høst ga hun ut sin andre bok om de bitte små organismene som så ofte skaper frykt, men som vi heller ikke kan leve uten.

Vi må snakke om bakterier. Dine viktigste venner tar selvfølgelig for seg den ene prosenten av bakteriene som er farlig for liv og helse. Men boka løfter også fram de resterende 99 prosentene, som blant annet omfatter en rekke bakterier som er både hjelpsomme og livsnødvendige.

Disse alliansepartnerne kaller hun «våre bakterier».

– Det er mer og mer som tyder på at når vi har våre bakterier rundt oss, er det mindre risiko for at de farlige bakteriene kommer. De er vårt første forsvar, sier Lönn-Stensrud til Forskning.no.

Kjemi – enkelt forklart

Året 2019 er av FN utnevnt til periodesystemet og grunnstoffenes år. Det er jo en fin anledning til å friske opp kjemikunnskapene fra videregående skole. Eller invitere til et første møte med faget.

Da kan førsteamanuensis Alexander Sandtorv være en fin følgesvenn. I Kjemi – enkelt forklart får du ifølge Universitetsforlaget en innføring i emner som grunnstoffer, atomer og molekyler, stoffmengde, løsninger, syrer og baser, likevekt, organisk kjemi, elektrokjemi og gasser.

Hvis det høres litt skummelt ut, er det ingen skam heller å gå for en av Sandtorvs tidligere bøker, God kjemi. Den er skrevet for barn og inneholder tips til forsøk du kan gjøre hjemme. Og det kan jo være gøy uansett alder.

Snadtorv og Hurum
Kjemi – enkelt forklart (Universitetsforlaget og Livsfarlig leksikon (Ena forlag).

Livsfarlig leksikon

Hvis kjemieksperimenter ikke er dramatisk nok, går det an å bli med paleontolog og øglegraver Jørn Hurum langt bakover i tid. Sammen med Torstein Helleve og illustratør Esther van Hulsen har Hurum hentet fram Tyrannosaurus rex og mange andre fortidsdyr du helst ikke vil møte i virkeligheten.

Livsfarlig leksikon er en oversikt over de skumleste dyrene som noen gang har levd på jorda.

Forlaget Ena trekker frem tusenbeinet Arthropleura armata, som ble lengre enn en voksen mann. Og fisken Helicoprion bessonowi, som hadde tennene på en rull og malte i stykker byttet sitt.

Den lille boka om universet

Maria Hammerstrøm
Den lille boka om universet (Kagge Forlag).

 

Minst like spennende som forhistoriske dyr, er det å reise ut i det uendelige verdensrommet. Kanskje finnes det noen rare skapninger der ute også?

Maria Hammerstrøm har skrevet Den lille boka om universet som forteller hvordan universet gikk fra å være tomt for 13,8 milliarder år siden, til å inneholde stjerner, galakser og liv i dag. 

Nå også i pocket

Fysiker Anja Røyne vant Brageprisen for sin mot Menneskets grunnstoffer i 2018.

«Føler du deg litt som en deltager i en missekåring når barn stiller deg spørsmål om alle tings bestanddeler? Da bør du lese denne boken», skrev Aftenposten i sin anmeldelse.

Innholdet er sannsynligvis like bra i årets litt billigere pocketutgave.

Det samme gjelder Katharina Vestres Det første mysteriet, en bok om hvordan et menneske blir til, fra det unnfanges til det fødes. Vestre har «en forbløffende evne til å formidle komplekse fenomen på en forståelig og appetittvekkende måte», skrev Dagbladet da boka kom ut i fjor.

Vestre holder på med en doktorgrad ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Også pocketutgaven er illustrert av søsteren Linnea Vestre.

Fra kroppsvæsker til homoroman

Biologen Åsmund H. Eikenes har tidligere skrevet de populærvitenskapelige bøkene Sprut – historia om kroppsvæskene våre og Handboka.

I år debuterte han som romanforfatter med Håkon, fortellingen om homofile Håkon som prøver å finne seg selv.

«Med Håkon viser Eikenes en verden der det er like lett, og like komplisert, å være homofil mann som det er å være hetero», skriver Vinduet i sin anmeldelse.

 

Eikenes og Levi
Håkon (Samlaget) og Det periodiske system (Dreyer).

Tidenes beste vitenskapsbok

Til slutt en liten godbit som alle UiO-forskerne kan strekke seg mot.

I 2006 ble Primo Levis Det periodiske system kåret til den beste vitenskapsboken noensinne av The Royal Institution of Great Britain. Den ble utgitt i 1975, men først i år foreligger den i norsk oversettelse.

Levi er mest kjent for sin beretning om oppholdet i Auschwitz. Hvis dette er et menneske heter den i norsk oversettelse. Det periodiske system er en blanding av memoarer og noveller, hovedsakelig fra før og tiden etter tiden i konsentrasjonsleiren.

Levi var utdannet og jobbet som kjemiker, og hvert kapittel har tittel etter et av grunnstoffene i periodesystemet. Det er jo en fin avslutning på periodesystemets år.