Hvis du noen gang har stått en mørk natt og beundret nordlyset, har du kanskje også lagt merke til at det ser ut som det stråler?
Det er faktisk ingen som riktig vet hvorfor.
– Nå kan en jo spørre seg hvorfor det er viktig å forstå nordlyset, det er jo så vakkert, kan vi ikke bare nyte synet?
Jøran Moen, professor i plasma- og romfysikk ved UiO, spør seg selv.
– Vi skal undersøke om det er nordlysets stråler som skaper turbulens og forstyrrelser i radiobølger og satellittkommunikasjon, sier han, så det har en praktisk konsekvens å forstå det
Nordlyset vi kan se, er bare et fotavtrykk av alt det elektriske som foregår høyt i atmosfæren. Tidligere har forskerne undersøkt om det er plasmaskyer, elektrisk ladde områder som oppstår på dagsiden av jorda og driver over mot nattsiden, som er mest ødeleggende for satellitt- og radiosignaler.
– Hvis hypotesen om at det er nordlysstrålene som er det største problemet, stemmer, trenger vi ikke lete over hele nordkalotten for å finne forstyrrelsene, sier Moen, som mener kraftige forstyrrelser oppstår idet plasmaskyene treffer nordlysstrålene.
– Når vi får testet dette, har vi grunnlag for et mye bedre og raskere romværvarsel, forklarer han.
Og for å teste hypoteser, gjør forskerne målinger. Men hvordan måler man egentlig nordlys?
Nordlyset, og andre magnetiske forstyrrelser i atmosfæren, studeres nedenfra med instrumenter på bakken og ovenfra på satellitter, men disse målingene blir veldig grovkornete.
For å komme nordlyset nært på livet, er det raketter som gjelder. Bare med raketter kan en gjøre nøyaktige målinger inne i selve nordlyset.
Romforskerne på UiO har utviklet et eget romværinstrument, videreutviklet og kommersialisert av den norske elektronikkbedriften Eidel.
Sammen med Andøya Space Center utvikler de nå i tillegg teknologi for 3D-målinger i rommet. Det oppnår de ved å la raketten sende ut sine egne små satellitter som flyr i formasjon med raketten og gjør egne målinger. ICI-5-raketten har en seksjon med 12 satellitter som skal løses ut når raketten når riktig høyde. Konseptet har fått navnet 4DSpace.
– Det vi vil gjøre med denne teknologien, som ikke har vært mulig før, er å se på detaljer, små strukturer i nordlyset, forteller Moen.
Om noen dager setter han kursen for Ny-Ålesund på Svalbard, hvor forskningsraketten ICI-5 forhåpentligvis skal fly gjennom nordlyset en gang mellom 25. november og 8. desember.
– For å fly raketten, må vi ha rolige vindforhold og nordlys over oss, sier han. Nordlyset ser vi enten med all-sky-kameraer, hvis det er klarvær, eller med radar uavhengig av skydekket.
Annerledes nordlys om dagen
Denne gangen er det dagnordlyset forskerne vil undersøke. Nordlys er nemlig ikke bare et natt-fenomen, det dannes også nordlys på dagsiden av jorda.
Se video av hvordan både dag- og nattnordlyset dannes nederst i saken.
På fastlandet i Norge ser vi det ikke, men på Svalbard, i polarnatta, når det er stummende mørkt også på dagtid, kan en av og til skimte det. Nordlyset om dagen er så svakt at det ikke alltid er mulig å se det med det blotte øye.
Fakta
Fakta om ICI-5
- 10 meter lang forskningsrakett.
- Bygget og testet ved Andøya Space Center.
- Inkluderer instrumenter fra University of Iowa.
- 4D Space-modul for 3D-målinger i rommet er utviklet av Andøya Space Center og UiO.
- Oppskyting fra Andøya Space Centers skytefelt ved Ny-Ålesund på Svalbard.
- Skytevindu: 25. november - 8. desember, 08-13 lokal tid.
- ICI-5 er finansiert av Norsk Romsenter, og kan følges på Facebooksiden ICI Rocket Program.
Dagnordlyset formes av en litt annen prosess enn nattnordlyset. Jordas magnetfelt har en traktformet "inngang" (på engelsk: cusp) ned mot jordoverflata ved polene. Denne trakta lar partikler fra solvinden komme inn i atmosfæren. Resultatet er blant annet dagnordlys.
Prosjekt med NASA
UiO-forskerne er ikke de eneste som er interessert i å finne ut mer om hva som skjer i dette området. Sammen med blant andre NASA og den japanske romorganisasjonen JAXA har de dannet samarbeidet Grand Challenge Initiative - Cusp.
Svalbard er det eneste stedet i verden hvor forskerne kan studere cuspen og dagnordlyset med både raketter og bakkeinstrumenter.
Prosjektet inkluderer til sammen 12 forskningsraketter. Samtidig som UiOs rakett ICI-5 skal fly, kommer også 2 NASA-raketter til å bli sendt opp.
– Gjennom samarbeid om flere raketter får vi tilgang til mye mer data og mulighet for å konkludere om flere ubesvarte spørsmål, sier Moen, som er prosjektleder for samarbeidet.