Image
Hubble feirer 30 år

Hubble feirer 30 år med dette bildet av en stjernefødsel

I dag er det 30 år siden Hubble åpnet øynene mot universet. Teleskopet har vist oss noen fantastiske astronomiske underverker.

Det rombaserte Hubble-teleskopet (Hubble Space Telescope, som det heter på engelsk) revolusjonerte astronomien da det ble skutt oppi april 1990.

Mens det har gått i bane 600 kilometer over jorden, har teleskopet tatt mer enn 1,4 millioner bilder av stjerner, planeter og galakser – skarpere enn noe bakketeleskop av tilsvarende størrelse kan klare.

Disse observasjonene har gitt opphav til over 17 000 vitenskapelige artikler, noe som gjør det til et av de mest produktive romobservatoriene i historien.

Hubble feirer jubileet med å offentliggjøre bildet øverst i artikkelen.

Bildet viser den store stjernetåken NGC 2014 og dens nabo NGC 2020. Disse er en del av en gigantisk stjernedannende region i Den store magellanske skyen, en av Melkeveiens satellittgalakser 163 000 lysår unna. Bildet har fått kallenavnet «det kosmiske korallrev» fordi det minner om en verden under vann. (Foto: NASA, ESA, and STScI)

Her kan du også se en jubileumsvideo:

Video: ESA/Hubble, NASA, Digitized Sky Survey 2, L. Calçada

Et teknologisk gjennombrudd

Teknologien har utviklet seg voldsomt siden Hubble ble bygget. I 1946 skrev den amerikanske astrofysikeren Lyman Spitzer, som anses som Hubbles «far», om de to viktigste fordelene et utenomjordisk observatorium ville ha over bakkebaserte teleskoper.

  • Om teleskopet befinner seg over jordens atmosfære, unngår observasjonene atmosfæriske forstyrrelser som fører til at stjernene blinker. Dette gjør at romteleskopet tar vesentlig skarpere og klarere bilder enn tilsvarende bakketeleskop.
  • Et rombasert teleskop kan observere infrarødt og ultrafiolett lys, som blir sterkt absorbert av atmosfæren vår og som inneholder verdifull informasjon om egenskapene til astronomiske gjenstander i rommet.

30 år etter Spitzers forslag begynte European Space Agency (ESA) å samarbeide med NASA om prosjektet, og i 1977 vedtok den amerikanske kongressen å bevilge penger til å bygge teleskopet. 24. april 1990 ble Hubble sendt opp av NASAs romferge Discovery. Men se for deg da astronomer i forventningsfull spenning så det første bildet – og fant ut at romteleskopet hadde et feilslipt primærspeil…

Heldigvis var Hubble konstruert for service og reparasjoner i rommet. I 1993 ble serviceferden utført, den første av fem som har bidratt til at teleskopet er blitt utstyrt med stadig nyere og bedre instrumenter og optikk.

Fem sensitive øyne rettet mot stjerner

Hubble er et speilteleskop med et primærspeil som er 2,4 meter i diameter. Dette gjør romteleskopet omkring ti milliarder ganger mer følsomt enn øyet vårt. Optikken på Hubble styres fra jorden ved å bruke gyroskoper som gjør at teleskopet innrettes og stabiliseres med ytterst små avvik. I tillegg består romteleskopet av fem vitenskapelige instrumenter:

  • Et hovedkamera (WFC3 – Wide Field Camera 3)
  • En spektrograf (COS – Cosmic Origins Spectrograph)
  • Et eget kamera og spektrograf for å kartlegge store områder av himmelen i detalj (ACS – Advanced Camera for Surveys)
  • Nær infrarødt kamera og spektrometer (NICMOS – Near Infrared Camera and Multi-object Spectrometer)
  • Et eget kamera og spektrograf (STIS – Space Telescope Imaging Spectrograph) som dekker et bredt spekter av bølgelengder, fra ultrafiolett til nær infrarød.

Dette moderne utstyret brukes ikke bare til å ta fantastiske bilder. Hubbles data er en gullgruve av vitenskapelig informasjon om stjernedannelse og død, om galaksenes struktur og utvikling, om planetenes atmosfære i vårt solsystem og rundt andre stjerner i universet.

En gullgruve av vitenskapelige oppdagelser

Det ble opprinnelig kalt The Large Space Telescope, men i 1984 ble romteleskopet omdøpt til Hubble, etter den anerkjente amerikanske astronomen Edwin Powell Hubble (1889–1953), som var sentral i utviklingen av ekstragalaktisk astronomi og kosmologi som fagfelt.

Hubbles observasioner av de fjerneste galakser man den gang kunne se, viste at hele universet utvider seg, at alle galakser fjerner seg fra hverandre med en fart som er proporsjonal med avstanden mellom dem (Hubble-konstanten, H0).

Astronauter fikser Hubble-teleskopet fra romfergen. Foto: NASA/ESA

Et av de vitenskapelige målene til romteleskopet er faktisk å måle Hubble-konstanten mye mer nøyaktig enn tidligere. Men det er ikke alt. Med data fra Hubble kunne astronomer lage en 3D-mappe av mørk materie i universet.

Hubbles ultrasensitive «øyne» vendte blikket mot enden av universet og avdekket hundrevis av så langt usette galakser. Teleskopet har dessuten tatt en titt på solsystemet vårt og oppdaget en femte måne rundt Pluto, den tok det aller mest fargerike bildet av Saturns atmosfærer og var  vitne til kometen Shoemaker–Levy 9s kollisjon med planeten Jupiter.

Alene i sin bane rundt jorden har romteleskopet funnet planeter rundt andre stjerner og vist oss stjernedannelse med et nytt nivå av detaljer i det fantasilignende landskapet i Eta Carinaetåken, en av de største stjernetåkene i Melkeveien.

Forsker Håkon Dahle fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO har deltatt på flere observasjoner med Hubble-teleskopet. Ved å bruke fjerne galaksehoper som naturlige forstørrelsesglass, studerte han stjernedannelsesområder av tilsvarende størrelse i galakser som ligger dypt inn i verdensrommet.

Selv om det ikke lenger er helt ungt, vil Hubble-teleskopet fortsette å gi drivstoff til fremtidig astronomiforskning i lang tid fremover.

30 års kulturarv

I løpet av disse tre tiårene har teleskopet sendt flere hundre tusen bilder tilbake til jorden og bidratt til å kaste lys over noen av de største mysteriene i astronomien. I 1998 ble Hubble Heritage-programmet opprettet, et levende, himmelsk fotoalbum med noen av Hubbles mest fantastiske bilder fra universet. I tillegg til vitenskapelig verdi gir bildene en fantastisk utsikt til universets uendelige underverk.

European Space Agency feirer tre tiårs arbeid med å publisere et nytt jubileumsbilde i dag. Dette er et av de mest fotogene eksemplene på de mange turbulente fødestuene for stjerner Hubble-teleskopet har observert i løpet av sitt 30 år lange liv.

Så da gjenstår det bare å si gratulerer med dagen, Hubble!

NASA og ESA har også laget denne videoen som forteller historien om Hubbles 30 år:

Les mer på Titan.uio.no:

Astronomers observe a sunburst from the early universe – in 12 copies

Skal studere galakser fra universets ungdom med det nye James Webb-teleskopet