Jordas historie avspeiler seg på havbunnen. Knut Landmark fant ut at statistikk ikke er nok for å se det.

Grethe Viksaas' konkurranseinstinkt tok henne fra skøyteløp til IT-utvikling. Hun ble leder for å få jobbe med mennesker.

Mikroskopiske missiler – målsøkende antistoffer påmontert små "sprengladninger" av radioaktivt thorium  – er det nyeste våpenet mot kreft.  Metoden er norskutviklet.

Vrient å skjønne hvordan hjernecellene virker eller hvorfor hjernen gjør som den gjør? Appen Neuronify lar deg bygge din egen - litt enkle - hjerne.

Norske og brasilianske forskere samarbeider om å forstå fysikken bak strømninger. Noen utfordringer: I Brasil er det salt, i Norge er det kaldt.

Med en startkapital på 50 000 kroner og 12 måneders permisjon gjorde Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy nettleseren Opera til en av verdens mest brukte.

FNs klimapanel peker på tre teknologier som kan bidra til å løse de globale klimaproblemene. – Her i Norge driver vi med «cherrypicking», sier kjernefysiker Sunniva Rose. – Det skal liksom ikke snakkes om kjernekraft. Hun gjør det likevel.

Det er som å bygge en bro, bare mye mer komplisert, sier Gabriel Balaban. Nå vil det bli mulig å teste pacemakere og hjertemedisin på et sykt hjerte uten å belaste originalen.

Morten Dæhlen, dekan ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet, ble hoppende glad da han onsdag morgen oppdaget at fakultetets forskere er med i hele fem av tilsammen ti nye Sentre for fremragende forskning. – Men jeg ble ikke så overrasket, fordi jeg visste at vi er innmari gode her! sa han til en jublende forsamling onsdag ettermiddag.

– Dette er en helt utrolig mulighet, jubler senterlederne Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius. Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion får status som Senter for fremragende forskning.