John Burk bruker gjerne historie og litteratur for å lære elevene sine om hvordan data fungerer. Han råder andre lærere til å godta å bli ukomfortable i klasserommet.

Reisen vil ta syv år.

– Slipp nerdene til og la dem være nerder, de er avgjørende for nyskapning, sier Joakim Karlsen. Han mener flere bør bruke ny teknologi for å lage gode fortellinger.

Programmering endrer skolefagene, heter det. Men hvordan? Vi ble med lærere på programmeringskurs.

3D-modellering, DNA-sekvensering, bildedannelse på cellenivå, sekvensering av DNA og CRISPR-teknologien er sentrale stikkord for det ferske Senter for bioinformatikk ved UiO.

Kan en datamaskin forutsi sykdom og gi råd om akkurat hvilken behandling som er best for deg? 

UiOs Senter for Informasjonsteknologi, USIT, har på kort tid utviklet et system for behandling av sensitive data (TSD) som vekker oppsikt også internasjonalt.

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.