Informasjon om nordmenns helse vert stadig meir attraktiv for forskarar og industrielle aktørar. Men kva kan helsedata brukast til, og kven eig informasjonen om deg?

Selv om det er lang vei til mål, gjør forskerne små og store fremskritt hele tiden. Her er ti historier om hva de har fått til i 2017.

Stadig flere IT-oppgaver håndteres i såkalte nettskyer. Men det er en fare for at man kan bli "låst inne" i en sky. Det vil EU gjøre noe med.

Et automatisert system for retting og tilbakemelding skal utvikles ved UiO. Det vil også kunne brukes på eksamen. – Gode og systematiske vurderingskriterier letter jobben for sensor og kan gi bedre undervisning, sier forsker.

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.

– Det er som å lære seg eit nytt språk som du verken kan lese eller skrive, seier biolog Hanna Helgeland. Då ho lærte seg koding, blei jobben mykje enklare og meir interessant.

For å møte den økende trusselen fra cyberkriminelle, må IT-personell selv bli hackere.

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Et nyutviklet filter som ikke tetter seg, kan både rense vann og skille sykt blod fra friskt. Den største utfordringen ved å få det klart for salg, handler om kostnader.