3D-modellering, DNA-sekvensering, bildedannelse på cellenivå, sekvensering av DNA og CRISPR-teknologien er sentrale stikkord for det ferske Senter for bioinformatikk ved UiO.

Kan en datamaskin forutsi sykdom og gi råd om akkurat hvilken behandling som er best for deg? 

UiOs Senter for Informasjonsteknologi, USIT, har på kort tid utviklet et system for behandling av sensitive data (TSD) som vekker oppsikt også internasjonalt.

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.

Med en variant av fotballens tippeligatabell vil forskere løse problemet med at det samles inn masse helsedata som deretter ikke brukes i beslutningsprosesser.

Hun er fascinert av kraften i digitaliseringen. Nå leder Margunn Aanestad den nye satsingen DIGENT, som setter digital bærekraft høyt på agendaen.

Da kan du muligens takke nyoppdagede synsceller for at du klarer å holde oversikten neste gang du suser av gårde.

Forskningsrakettene sender ut egne, små «satellitter» med måleinstrumenter. Teknologien er utviklet av UiO og Andøya Space Center.