Image
Den oppgraderte droneinfrastrukturen ved Institutt for geofag ble offisielt åpnet med klipping rød snor av instituttleder Bernd Etzelmuller etter et seminar/launch fredag 3. juni. Foto: Gunn Kristin Tjoflot, UiO

Den oppgraderte droneinfrastrukturen ved Institutt for geofag ble offisielt åpnet med klipping rød snor av instituttleder Bernd Etzelmuller fredag 3. juni. Foto: Gunn Kristin Tjoflot, UiO

DroneLab@UiO offisielt åpnet!

Nå åpnes det for at andre forskningsmiljøer ved MN-fakultetet og UiO kan bruke tjenester i Institutt for geofags dronelab.

Fredag 3. juni var det offisiell åpning av DroneLab@UiO. Laben har gjennomgått en betydelig oppgradering støttet av MN-fakultetet.

Institutt for geofag var tidlig ute med å bruke droner. Den første dronen ved instituttet ble innkjøpt rundt 2014, og etter det har droner blitt brukt både i forskning og undervisningen ved instituttet. Etter en AVIT-tildeling fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) i 2021 har nå instituttets droneinfrastruktur blitt oppgradert. Den "nye" DroneLab@UiO-infrastrukturen ble offisielt åpnet 3. juni av instituttleder Bernd Etzelmuller.

Dronelaben skal inngå som kjerneinfrastruktur ved MN-fakultetet, og fra 2023 skal alle droner være registrert gjennom DroneLab@UiO.

Inngår som felles kjerneinfrastruktur

En kjerneinfrastruktur og kompetansemiljø på droner vil være med å sikre at juridisk rammeverk for droneflyging blir fulgt. Europeiske regler for dronekjøring med fokus på økt flysikkerhet og personvern ble implementert i Norge i 2021, og flyging og drift av droner krever både at piloten har fått opplæring, og at en droneoperatør har oversikt over operasjoner. 

– En felles infrastruktur gir at det er mulig å bygge opp en kompetanse og muliggjør å ha et ekspertteam som kan gi råd til andre brukere. Høy kompetanse og erfaringsgrunnlag vil også bety at det er mulig å gjøre mer komplekse undersøkelsesoppgaver og oppdrag samt vedlikehold av utstyrsparken. Dette er bra i lengden, uttalte Etzelmuller etter åpningen. 

Et annet mål med en kjerneinfrastruktur er å unngå unødvendige innkjøp av lignende utstyr flere ganger, som igjen kan gjøre at det er mulig å kjøpe inn utstyr av høyere kvalitet.

Avansert utstyr på plass

Nytt utstyr er kommet til. Det er anskaffet flere små helikoptre såkalte quadcoptre, samt fastvingede fly som kan kjøre instrumenter som for eksempel for laserskanning, RGB-fotografering, måling av termisk IR for å nevne noe. Det er også utstyr for å måle energi- og masseflukser og mikrometeorologiske målinger. 

Norbert Pirk er forsker ved Institutt for geofag, og bruker instrumenter fra dronelaben i sitt prosjekt SpotOn for å undersøke fluksprosesser av klimagasser fra landoverflaten til luft for å finne ut hvordan de påvirker vær og klima. Her viser han Adriano Mazzini fra CEED et av instrumentene som inngår i laben. Foto: GKT/UiO

Flere interesserte deltok på seminar og lansering, det var vel 80 var til stede i Geologibygningen og via Zoom. Luc Girod, senioringeniør ved Institutt for geofag, fortalte historien til dronelaboratoriet, presenterte det nye utstyret, rammeverk og vilkår for bruk av dronelaben. Bruk av utstyret vil ha en kostnad siden det er utgifter ved innkjøp, vedlikehold og personell.

Girod er en av de fast teknisk ansatte ved dronelaben, i tillegg kommer John Hult og Trond Eiken, begge senioringeniører med lang erfaring i drift og flyging av droner.

Det er også en vitenskapelig ledergruppe bestående av; Norbert Pirk, Clare Webster, Alouette Von Hove og Simon Filhol.

Overvåker måkekolonier med drone

Flere prosjekter som utføres ved hjelp av droner ble presentert på seminaret den 3. juni. Student ved Institutt ved biovitenskap, Sine Dagsdatter Hagestad, skal i sin masteroppgave; Nest survival and predation in black-headed gull colonies, med hovedveileder Torbjørn Håkan Ergon/CEES/IBV m.fl. overvåke hettemåkekolonier i Oslofjord-området.

Koloniene fotograferes med drone en gang i uken. Alle reir i koloniene får tildelt koordinater og følges individuelt gjennom hekkesesongen. Data fra dronebildene gir estimat på reiroverlevelse - sannsynligheten for at reir er aktivt over en tidsperiode og ikke mislykket.   

Hettemåker er oppført som kritisk truet på den norske rødlista for arter. I 2018 ble flere kolonier overvåket med drone og viste at kun ⅕ av hettemåkereir produserte unger. Masterprosjektet skal bidra med å forstå hvorfor bestanden synker. 

Masterstudent Sine Dagsdatter Hagestad (bildet) overvåker hettemåkekolonier med drone. Droner er et viktig verktøy for overvåking av sjøfuglkolonier. Metoden påvirker ikke hettemåkene negativt under etablering, ruging og klekking. Se større versjon av dronebildet (2500px). Foto: Sine Dagsdatter Hagestad.

Unikt kompetansemiljø og forskningsinfrastruktur

Dronemiljøet ved Institutt for geofag kan tilby brukere og samarbeidspartnere en unik forskningsinfrastruktur og kompetanse innenfor avansert drone og fotogrammetri-teknologi. Droner er brukt ved instituttet i lang tid, og miljøet her har utført tjenester til andre forskningsgrupper så vel som til eksterne oppdragsgivere.

Teknisk ansatte ved dronelaben har operert droner og driftet utstyr til droneflyging i mange år, og har således god kompetanse og kan bistå andre forskergrupper ved MN-fakultetet med råd, opplæring, bruk av droner i forskning og undervisning.

Kompetansemiljøet i DroneLab@UiO ved Institutt for geofag tar også imot eksterne oppdrag fra aktører utenfor UiO-systemet. Ved interesse finnes mer detaljert informasjon om utstyr og tjenester, samt kontaktinformasjon på nettsidene til dronelaben.

Les mer om dronelaboratoriet/ DroneLab@UiO