Image
Selfie av Perseverance fra september 2021 og som viser landskapet på Mars.

Selfie av Perseverance fra september 2021 og som viser landskapet på Mars. Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

Den norske radaren Rimfax har vært ett år på Mars

Innsamlingen av geologisk materiale på Mars er i gang. Nå nærmer Perseverance og Rimfax seg et område som forskerne er ekstra spente på.

For ett år siden i dag landet Perseverance, NASAs nyeste rover, på Mars. Perseverance (som betyr «utholdenhet») leter etter spor av vann og liv.

Roveren tar også prøver av overflaten og atmosfæren på ulike steder. Disse prøvene skal sendes til jorda for nærmere undersøkelser ved hjelp av en rover og romfartøy som kommer til Mars senere.

For å lete etter spor av vann og liv har Perseverance ti ulike instrumenter om bord. Blant annet en laser og et bor på enden av en robotarm, et minilaboratorium for kjemisk analyse, og flere kameraer og mikrofoner.

For å se ned under overflaten og de geologiske forholdene der, for eksempel lommer av is eller vann, har Perseverance den norske georadaren Rimfax. Rimfax er den aller første georadaren på Mars, og den første norske nyttelasten som har landet på planeten.

Har samlet tre kilometer radarbilder

I juli 2021 begynte Perseverance og Rimfax for alvor jakten på vann og liv på Mars. Da satte roveren kursen mot et område som har fått navnet Séitah i Jezero Krater. Mens roveren kjører samler Rimfax inn data om forholdene under bakken.

Les mer om jobben Rimfax skal gjøre: Fra UiO til Mars for å finne liv

– I løpet av året har vi samlet inn mer enn tre kilometer med radarbilder av bakken under roveren. Vi har til nå kjørt i terreng som vi tror består av vulkanske bergarter, men setter snart farten opp og kjører mot det gamle elvedeltaet i Jezero Krater, forteller Sven-Erik Hamran.

Rimfax i arbeid. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/FFI

Han er senterleder for Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) ved UiO og ledet utviklingen av Rimfax.

– Det blir utrolig spennende å se hva Rimfax kan avbilde i et delta som består av sedimentære lag. Nettopp dette deltaet er grunnen til at Perseverance landet i Jezero Krater, og vi kommer til å bruke det neste året på å studere det nærmere, sier Hamran.

LES OGSÅ: Han har utviklet norsk georadar som skal lete etter liv på Mars

Perseverance kjører ved hjelp av kommandoer lastet inn fra jorda dagen før. Under selve kjøringen bruker Perseverance et system som heter AutoNav. Det lager tredimensjonale kart av terrenget, oppdager farlige hindringer og legger en rute rundt disse, uten direkte hjelp fra jorda.

AutoNav gjør det mulig for Perseverance å beregne sin egen kjøring, mens roveren er i bevegelse. En egen datamaskin tar seg av dette, slik at hoveddatamaskinen om bord kan gjøre andre ting samtidig.

Organiske molekyler i prøvene

I januar i år hadde Perseverance tatt seks prøver av geologisk materiale og av atmosfæren på Mars. Roveren skal ta i alt 43 prøver, som på jorda vil bli analysert mye grundigere enn det en rover kan gjøre på Mars. Roverens eget minilaboratorium har likevel vist at noen av de geologiske prøvene inneholder organiske molekyler.

Det kan si noe om hvordan steinformasjonen som prøvene ble tatt av, ble dannet, og om det var vann der.

Men det store spørsmålet om disse organiske molekylene er tegn på liv, vil vi kun få svar på når prøvene har kommet til jorda og blitt analysert i et laboratorium her.

Noen av prøvene Perseverance har tatt. Foto: NASA/JPL-Caltech/ASU/MSSS

Intenst spennende landing

Utviklingen av Rimfax tok fem år, med blant annet flere runder med testing på Svalbard, som i likhet med Mars er en kald steinørken. I 2019 var Rimfax ferdig bygget og ble sendt til NASA for å settes på Perseverance og gjøres klar for oppskyting.

Den 30. juli 2020 ble Perseverance skutt opp fra Florida for å begynne på den seks måneder lange ferden til Mars. Og 18. februar 2021 var den altså klar for landing.

På grunn av den lange forsinkelsen i kommunikasjonen mellom jorda og Mars, må alle landinger på Mars skje automatisk, uten direkte hjelp fra kontrollrommet på jorda. Selv om atmosfæren på Mars er mye tynnere enn jordas, kan den likevel brukes til å bremse romfartøy.

På grunn av friksjonen som dannes, oppstår en intens hete rundt romfartøyet. Derfor var romfartøyet til Perseverance og Rimfax utstyrt med et tykt varmeskjold. Da romfartøyet nådde lenger ned i atmosfæren, ble varmeskjoldet skutt bort. En rekke fallskjermer spesiallaget for landing på Mars foldet seg ut for å bremse romfartøyet enda mer.

Klokken 21.55 norsk tid kom det første signalet fra Perseverance om at den risikable ferden gjennom atmosfæren hadde gått bra. Bare noen minutter senere kom det aller første bildet, som viste at roveren stod trygt på bakken.

– Da var jeg veldig lettet og glad, for arbeidet med Rimfax har vært en stor del av livet mitt i mange år, sa Hamran på NRKs direktesending under landingen.

Perseverance lander i februar 2021. Foto: NASA/JPL-Caltech