Image
""

Hit, men ikke lenger. Bak dette avlukket skal forskere fra ITS og FFI tolke dataene som blir avgitt fra georadaren RIMFAX. Professor emeritus Henning Dypvik er en av dem. Foto: Mette Johnsrud/UiO

Romforskningen på UiO skyter fart

Romsensorer, satellitter og operasjon av georadaren RIMFAX, som er på leting etter tidligere liv på Mars. Dette er stikkord du kan bite deg merke i.

De er nemlig noen av hovedsatsingsområdene for UiOs nyåpnede senter for fremragende innovasjon (SFI) – som har navnet CENSSS (Center for Space Sensors and Systems).

– Vi har jobbet aktivt i vel to år for å lande et slikt senter her på Kjeller, og gleden føyk til taket da søknaden ble innvilget i sommer, sier Stian Løvold, som leder UiOs Institutt for teknologisystemer.

Prosjektet har som hovedmål å bidra til økt innovasjon og konkurranseevne for norsk romindustri, ved nasjonale behov innenfor satellittsystemer for jordobservasjoner og ved utforskning av månen og Mars. Dette skal gjøres med nye sensorer og sensorsystemer, og arbeidet er koblet til den globalt eksplosive veksten i bruk av små satellitter der satellittbanen og utstyr kan spesialtilpasses det enkelte prosjekt.

Forventningen som ble innfridd

– ITS har en lang historie for samarbeid med forskningsinstituttene på Kjeller som  bunner helt tilbake i tiden fra da Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) var en realitet. Med denne SFI’en i hende ser vi et konkret resultat av hva et slikt fruktbart samarbeid kan resultere i, sa dekan Morten Dæhlen under den offisielle åpningen 17. november.

Han la ikke skjul på at med opprettelsen av det nyeste instituttet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO fulgte det forventninger om at instituttet skulle lande et slikt betydningsfullt prosjekt.

Fem innfallsvinkler

De ansatte på CENSSS skal jobbe med fem ulike delprosjekter: «Småsatellitt-sensorer», «Småsatellitt-tjenester», «Småsatellitt demonstrator», «Instrumenter for kartlegging av planetære ressurser» og «RIMFAX operasjonssenter». Du kan lese mer om alle delprosjektene på ITS’ nettsider.

Roveren Perseverance med georadaren RIMFAX skal nå månen i februar neste år. Illustrasjon: NASA  

Det er knyttet store forventninger til georadaren RIMFAX’ oppgaver i rommet. Georadaren, som er produsert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er ett av sju instrumenter på roveren Mars 2020, som nå er på vei til planeten Mars. Beregnet landingstidspunkt er 18. februar 2021, klokka 20.50 norsk tid.

RIMFAX er rosinen i pølsa

– Rimfax vil kunne avbilde og karakterisere geologien i bakken på Mars. Prosjektet «RIMFAX operasjonssenter» skal studere hvordan georadaren RIMFAX kan detektere vann i form av is i bakken, saltvann eller absorbert vann i leirmineraler, sier prosjektleder Svein-Erik Hamran.

– Analysene vil fra februar 2021 foregå fra et kontrollrom på ITS, og om natten vil de gjøres i NASA Jet Propulsion Center i Los Angeles. Hamran står, i samarbeid med andre FFI-ansatte, bak produksjonen av georadaren, som har fått mye omtale i mediene i løpet av 2020. 

RIMFAX-prosjektet vil i tillegg videreutvikle et nytt lavfrekvent induksjonsinstrument som vil kunne måle mengden av is og vann i bakken på Mars. Et instrument som kombinerer en georadar med et induksjonsinstrument, vil muliggjøre kartleggingen av mengden vann i bakken på Mars og støtte den vitenskapelige utforskningen av planeten, samt forberede grunnen for mennesker på Mars, sier han.

– I fremtiden vil vi med den forskningskunnskapen og videreutviklingen av instrumenter også legge til rette for leting etter vann og is på månen.

Les mer om radaren Rimfax: Fra UiO til Mars for å finne liv

Vil du få flere nyheter om romforskning og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt