Image
hands, big data, child

Stortingsmeldingen som kan bli en av de viktigste i vårt århundre

Norge trenger en helhetlig nasjonal satsing på kompetanseutvikling om data og databruk fra vugge til grav. Vi har en lang vei å gå.

Stortingsmelding 22 (2020-2021) - Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon, kan bli en av de viktigste i vårt århundre.

Data angår oss alle, hele tiden og i stadig større omfang. Data blir en stadig mer avgjørende innsatsfaktor for utvikling av lønnsomme arbeidsplasser og grønn omstilling. Kunnskapsutvikling, i alle livets faser, bygger i stadig større utstrekning på bruk av data. Data er selvfølgelig ikke den eneste innsatsfaktoren i samfunnsutviklingen, men i løpet av de siste 20-30 årene har data fremstått som en ressurs som kan sammenlignes med menneskelig arbeidsinnsats og kapital.

De største multinasjonale selskapene lever av avansert forvaltning og bruk av komplekse datastrømmer. Resten av verden, både bedrifter og enheter i offentlig sektor, har fulgt etter og må fortsatt være offensive i tiden som kommer.

Norge er stedvis internasjonalt ledende på området. Dette er bra, men vi må satse videre. Data, eller mer presist riktig bruk av data, blir avgjørende for å overleve, ikke bare for noen, men for alle. I dette konstruktive bildet må vi ikke glemme at data også er skummelt. Data kan mistolkes og misbrukes. Den nye stortingsmeldingen handler også om hvordan vi som samfunn og enkeltpersoner, konstruktivt og kritisk, skal møte dataflommen og utnytte den for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Regjeringen skal ha honnør for å ha tatt frem denne stortingsmeldingen, både fordi meldingen plasserer Norge i fronten av den internasjonale utviklingen og fordi den adresserer de viktigste problemstillingene knyttet til hvordan data vil og kan omforme samfunnet generelt og næringslivet spesielt.

Meldingen er også tydelig på at forskning og utdanning er viktig. Behovet for å styrke IKT-utdanning og at det utvikles nye opplegg for etter- og videreutdanning på området, blir fremhevet i meldingen. Like viktig er det å finne gode mekanismer for å integrere digital kompetanse og kunnskap om data og databruk i skolen og i samtlige utdanninger. Norge, sammen med de fleste andre land i verden, har en forholdsvis lang vei å gå.

Skal vi lykkes er det viktig med livslang læring for ansatte i private og offentlige virksomheter, men det må også inkludere barn og unge. Det er derfor viktig at en satsing på etter- og videreutdanning knyttet til data og databruk også inkluderer lærere i skolen, ved fagskoler og andre utdanninger der skolering i digitale ferdigheter ikke inngår som en naturlig del av utdanningen.

Verden er der at alle trenger digitale ferdigheter. Hva ulike utdanninger bør vektlegge av digitale ferdigheter vil variere, men kunnskap om data og databruk må sidestilles og kombineres med kunnskap som programmering, algoritmer, digitale representasjoner, systemforståelse, sikkerhet, kunstig intelligens og etikk. Stortingsmeldingen fremhever næringslivets behov for etter- og videreutdanning. Dette er bra, men meldingen bør følges opp med en helhetlig nasjonal satsing på kompetanseutvikling om data og databruk fra vugge til grav.

Regjeringen vil også investere i mekanismer for innsamling, forvaltning og distribusjon av data, for eksempel gjennom Datafabrikken. Dette er avgjørende, særlig for små- og mellomstore bedrifter som trenger kostnadseffektiv tilgang på data som holder kjente kvaliteter. Utfordringen er å gjøre dette på en slik måte at investeringene får varig verdi.

Vi må derfor lære oss å forstå data mye bedre enn i dag. Vi må finne nye former for representasjon av kunnskap, de nye systemene som bygges må være sikre, fleksible og skalérbare, og det må utvikles nye analysemetoder som både gir høyere presisjon og beskriver usikkerhet langt bedre enn det vi får til i dag. Etiske og juridiske spørsmål må også løftes.

Norge og verden trenger mer grunnleggende langsiktig kunnskapsutvikling om hvordan data skapes, forvaltes og brukes. Stortingsmeldingen peker i riktig retning, men det store spørsmålet er om en slik satsing kommer? Vi er bekymret for at dette ikke blir prioritert høyt. Dagens satsinger på området, gjennom blant andre Norges forskningsråd, er ikke i nærheten av hva Norge trenger de neste 10-15 årene.

En vesentlig årsak til at data har blitt en viktig ressurs er at data fra hele verden kan deles. Dette krever samhandling på tvers av kulturer, sektorer og bransjer. Her har vi flere utfordringer. Det å forstå og utløse kunnskap og mekanismer som underbygger viktig og riktig deling av data krever bred tverrfaglig tilnærming.

God kunnskap om dette finnes, både nasjonalt og internasjonalt, men synes å være fragmentert. Vår vurdering er at konkurransemekanismene i virkemiddelapparatet, verken i Norge eller EU, er egnet for å skape slike satsinger. Regjeringen bør derfor utrede hvordan dette bør gjøres og finansieres. Det er svært viktig at dette skjer, da forståelse og kunnskap om deling av data vil være avgjørende for samfunnsutviklingen og ikke minst effektiv grønn omstilling i årene som kommer.

Gjennom felles innsats vil Norge kunne ta en ledende posisjon. Satsingen på Datafabrikken er en god start, men bare en god start!

Skrevet av:
Senterleder Morten Dæhlen, dScience – senter for data og beregningsvitenskap, UiO
Dekan Solveig Kristensen, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, UiO

Dette debattinnlegget har tidligere vært publisert av Khrono 18. mai 2021.