Jon von Tetzchner

Jon S. von Tetzchner er i gang med å bygge opp sitt andre nettleserselskap, Vivaldi Techonologies. Foto: Vivaldi

– Ikke start bedrift bare fordi det er kult å være gründer

Med en startkapital på 50 000 kroner og 12 måneders permisjon gjorde Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy nettleseren Opera til en av verdens mest brukte.

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 23. mars 2017

Et par år etter at informatikkstudiene ved UiO var unnagjort, startet Jon von Tetzchner nettleserselskapet Opera Software sammen med Geir Ivarsøy.

Det ble en kjempesuksess. I 2006 var Opera en av verdens mest brukte nettlesere. Den var ikke minst kjent for å være rask, og den gjorde det spesielt bra i mobiltelefonmarkedet. Von Tetzchner ble nærmest en internasjonal kjendis.

Han gikk av som Opera-sjef i 2010. For to år siden startet han selskapet Vivaldi Technologies, som utvikler en intuitiv nettleser som er tilpasset framtiden. Deler av Opera ble i fjor solgt til et kinesisk selskap for rundt fem milliarder kroner.

i birkelands spor

Jon S. von Tetzchner (49)

UiO-bakgrunn: Cand. scient. i informatikk i 1993.

Innovasjon: Gründer av nettleserselskapene Opera Software og Vivaldi Technologies.

Stilling: Grunder og toppsjef i Vivaldi.

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene.

1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor informatikk?

– Jeg ble hekta på datateknologi da de første hjemmedatamaskinene kom på markedet. Jeg husker godt den første jeg fikk, en Sinclair ZX81. Den hadde et minne på 1 kb – det sier litt om revolusjonen vi har sett.

2) – Hva var det viktigste du lærte under utdanning/forskningen ved UiO?

– Programmering, helt klart. Jeg ble hekta på det. Men jeg lærte også mye annet spennende; filosofi blant annet. Jeg syntes ex.phil. var gøy.

3) – Hvorfor ble du gründer?

– Jeg har alltid hatt en sterk interesse for business. Men etter at jeg hadde fullført hovedoppgaven min på Telenor (den gang Televerkets forskningsinstitutt), søkte jeg doktorgradsstipend ved MIT. Jeg var i ferd med å bli forsker.

Samtidig hadde Geir og jeg på den tiden begynt å kode på Opera. Det var utrolig spennende, og vi hadde lyst til å fortsette med det.

– Telenor ville ikke satse på dette - og heller ingen andre. Derfor ønsket vi å starte for oss selv. Vi fikk rettighetene og også muligheten til å komme tilbake etter ett år hvis det gikk skeis. Vi fikk i realiteten 12 måneders permisjon, noe jeg er veldig takknemlig for. Vi startet med 50 000 kroner.

4) – Hvordan kom du på ideen?

– På den tiden var Mosaic den dominerende nettleseren. Vi mente vi kunne lage noe bedre enn den. Vi hadde allerede utviklet en tekstbehandler som også hadde video- og lydstøtte, samt email, dette var «cutting edge»-utvikling. 

– Ellers vil jeg også si at det ikke handler om én stor idé, men det har dukket opp mange viktige ideer underveis, som har brakt oss framover.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Det vil jeg si er det å utvikle teknologi som tilpasser seg brukeren. Det skal være både funksjonelt og enkelt og vokse med brukeren. Mange teknologiske produkter og tjenester er så vanskelige å ta i bruk at mange må gi opp. Apple på sin side har satset på brukervennlighet - men bare tilpasset et gjenomsnittsmenneske.

– Både i Opera og i Vivaldi har vi vært opptatt av å utvikle teknologi som tar hensyn til og anerkjenner at vi er forskjellige. Vi kler oss ulikt, har ulik musikksmak osv, og selvfølgelig bruker vi teknologi på ulike måter.

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– Jeg har vært så heldig at jeg i alle år har jobbet med flere utrolig dyktige og engasjerte mennesker. Men det hadde ikke vært noe Opera uten Geir Ivarsøy, og jeg hadde kanskje ikke blitt gründer. Han var enestående på alle vis. Det er et stort savn at han ikke lenger er blant oss.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

7) – Har du gjort noen erfaringer du vil du dele med andre?

– Skal man oppnå noe, må man være sta og aldri gi opp. Samtidig er balansegang viktig. Man skal ikke være så sta at man ikke lytter til dem som er uenige. Noen ganger har de rett.

– Dessuten er det slik at hoder tenker bedre enn hode. Det er håpløst å oppnå suksess uten teamarbeid i bunnen.

8) – Hvordan bør universitetene/forskningsmiljøene stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Det handler mye om fleksibilitet. Det bør legges til rette for at folk som får ideer og tenker annerledes, får rom til å teste dette ut – og ikke blir presset inn i en tung struktur. For mange begrensninger dreper innovasjonen.

– Det er også viktig å tenke eierandeler på riktig måte. Det er lite spennende for noen å starte en bedrift hvis man får vite at man kun får en eierandel på 10 prosent.

– StartupLab er et eksempel på et tiltak som gir folk muligheten og fleksibiliteten til å gjøre de tingene de ønsker. Det er også viktig å få på plass systemer som oppmuntrer til idéutvikling. Ideer kan oppstå på de merkeligste steder.

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Det er vanskelig å svare på. Det kan godt være noe vi ikke tenker på i dag. Jeg ser store muligheter innen datateknologien. Samtidig kan det være, som med en snekker som ikke tenker på annet enn snekring, at jeg ikke ser andre ting.

– Vi har to valg. Vi kan gjøre som med oljen, hvor Norge som land bestemte seg for å satse massivt på den – og også har forvaltet oljen på en god måte. En annen mulighet er å støtte flere ideer og sterke kompetansemiljøer og satse tungt på dem som utvikler seg best.

– I Opera hadde vi lenge et mål om å bli størst i USA. Vi slet lenge veldig med det. Samtidig så vi at vi hadde stor suksess i Russland. Så vi kastet om og bestemte oss for å bli størst i Russland i stedet. Og det ble vi.

– Det er også viktig at vi ikke selger rubbel og bit av store bedrifter og kompetansemiljøer til utlandet. Å selge er det samme som å feile!

10) – Hva vil du råde dem med en gründer i magen til å gjøre?

– «Just do it». Men tenk over hva som er ideen din og hva du vil. Ikke start bedrift bare fordi det for tiden er kult å være gründer. Du må virkelig brenne for det. Samtidig er det lurt å ha tenkt ut en strategi for å tjene penger.