Artikkel

biovitenskap

Tema: biovitenskap

Dypvannsfisken Diretmus argenteus

Deep-sea fish see color in pitch-black darkness

Humans, along with many other mammals, must make do with four different light-sensitive proteins in the rods and cones of our retinas. However, fish species living in the deep sea can have up to 40 different proteins aiding their vision. This means that they most likely see some sort of color where humans would only see pitch-black darkness.

Dypvannsfisken Diretmus argenteus

Dyphavsfisk kan se en slags farger i stummende mørke

Flere fiskearter som lever i dyphavet kan antakelig se en slags farger i det som for mennesker er et stummende mørke. Forskere har blant annet funnet en dyphavsfisk som har hele 40 ulike, lysfølsomme proteiner som registrerer lys på netthinnen i fiskens store øye.

Forskerne brukte spesialbygde geværer for å feste sugekopper eller satellittsendere på nebbhvalene.

Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer

Nebbhvaler er mye mer sensitive for støyen fra militære sonarer som brukes til ubåtjakt enn det som tidligere har vært kjent. Da forskere simulerte lyden fra en slik sonar under et forskningstokt ved Jan Mayen, reagerte en av hvalene med å dykke ned til 1700 meter og det tok over to timer før hvalen kom til overflaten igjen.

Den svarthvite fluesnapperen er lett å kjenne på den karakteristiske fjærdrakten.

– Kom hit - og gå vekk!

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre. 

Deltakere på CEES-konferansen i 2017

Norwegian evolutionary biologists pushed the frontiers in international science

Researchers at The Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) at the University of Oslo have delivered impressive results during their ten years of operation. They have published more than 1450 scientific papers, of which 14 in Nature and Science, about themes as diverse as the European plague and the strange cod genome. These articles have again been cited over 30 000 times.

Genetiske merkverdigheter i fisken som aldri blir voksen

Verdens minste fisk lever som larve hele livet, i vann som er like surt som cola og har samme farge som te. Og som om det ikke var nok, har den et genom uten flere av de viktige bitene som finnes hos andre fisker og virveldyr. 

Kjøttmeisen er en av Norges vanligste fugler

Innvandrere har andre matvaner - også blant fuglene

Meis og mange andre småfuglers matvaner er i stor grad styrt av medfødte instinkter, hevder biologenes lærebøker. Men professor Tore Slagsvold har nå vist at kjøttmeis og blåmeis er smartere enn som så. Innvandrer-meis tar nemlig med seg matvanene hjemmefra når de flytter, men etterhvert finner de ut at menyen kan varieres med nye larvetyper.