Artikkel

biovitenskap

Tema: biovitenskap

Genetiske merkverdigheter i fisken som aldri blir voksen

Verdens minste fisk lever som larve hele livet, i vann som er like surt som cola og har samme farge som te. Og som om det ikke var nok, har den et genom uten flere av de viktige bitene som finnes hos andre fisker og virveldyr. 

Kjøttmeisen er en av Norges vanligste fugler

Innvandrere har andre matvaner - også blant fuglene

Meis og mange andre småfuglers matvaner er i stor grad styrt av medfødte instinkter, hevder biologenes lærebøker. Men professor Tore Slagsvold har nå vist at kjøttmeis og blåmeis er smartere enn som så. Innvandrer-meis tar nemlig med seg matvanene hjemmefra når de flytter, men etterhvert finner de ut at menyen kan varieres med nye larvetyper.

Utsikt fra Virunga National Park i Uganda mot vulkanene Gahinga og Karisimbi

Undersøker hvordan arter oppstår på afrikanske himmeløyer

Seks afrikanske "himmeløyer" – enorme høyfjellsområder – skal undersøkes for å se hvor fort nye plantearter kan oppstå. Resultatene kan kanskje brukes til å forbedre mat- og kulturplantene våre når vi i fremtiden trenger nye varianter på grunn av klimaendringer og nye plantesykdommer.

Ingrid Solberg og Stein Kaartvedt

Ung brisling lever farlig, voksen brisling vil heller gyte

Brislingen i Bunnefjorden har et alvorlig dilemma om vinteren: Det meste av maten er ved overflaten, men der oppe er det også størst fare for å bli spist. Nye forskningsresultater viser at den unge brislingen tar de største sjansene, mens de voksne og kjønnsmodne heller går sultne for å overleve til vårgytingen.

Forskerne : Zhanna Tairova, Ketil Hylland og Agathe Bour fra Institutt for biovitenskap håndrenset store mengder sedimenter mens de var om bord på F/F Trygve Braarud

Hvor blir det av all mikroplasten i havet?

Det produseres om lag 8000 tonn mikroplast i Norge hvert år, og mye havner i havet. Et stort europeisk forskningsprosjekt som skal undersøke hvilke effekter mikroplast har på livet på havbunnen.

De 30 000 fiskeartene som finnes er svært mangfoldige, også når det gjelder immunforsvaret

Enormt mangfold blant fiskeartenes immunforsvar

Torsken er ikke den eneste fiskearten som har et spesielt immunforsvar, helt ulikt det som finnes hos feks mennesket: Forskeren Monica Hongrø Solbakken har undersøkt ca. 70 ulike fiskearter og funnet et voldsomt mangfold.

mygg

Når en art ikke lenger er en art

Utseendet er ikke alt: To individer som ser helt like ut, kan tilhøre ulike arter. De kryptiske artene har mange hemmeligheter som er i ferd med å bli avslørt.

Jon Bråte er forsker med spesialinteresse for de flercellede dyrenes opprinnelse.

På spor av det første flercellede dyret

Astrofysikerne og kosmologene strever fortsatt med å forstå hva som skjedde da universet oppstod i «Det store smellet» for ca. 14 milliarder år siden. Jon Bråte (bildet) og andre biologer strever med å utforske et annet stort smell, som ligger nærmere i tid: Hvordan skjedde utviklingen fra encellede organismer til flercellede dyr?