Research is like a journey. We wander the streets of our research life every day. One day, you take a new turn and, unexpectedly, find yourself in a different corner, enjoying new vistas in an otherwise familiar research landscape.

12-year old me would spend her summer days in the garden reading books on astronomy and the universe. I had already Stephen Hawking’s A Brief History of Time under my belly and was well versed in reading the sky with all its constellations. But it turned out that Michio Kaku’s In Hyperspace was a different calibre.

Being a physics educator at the University of Western Australia (UWA) is a bit different than being one at the University of Oslo. Of course, there is the change of scenery: Instead of overlooking the Oslo fjord, I now get to ponder the stretches of Swan River. The academic difference, though, is even more profound.

Lecture by Professor Dr. S.K. Solanki, Director and Scientific Member at Max Planck Institute for Solar System Research.

I dag "snur solen", og for to dager siden kom nyheten om nysnø i fjellene i

Vårjevndøgn er det tidspunktet på våren hvor dag og natt er like lange. På den nordlige halvkulen krysser i dag solen himmelekvator fra sør til nord og står dermed loddrett over ekvator. Vårjevndøgn faller vanligvis på den 20. eller 21. mars, og i år i år skjer dette altså den 20. mars – klokken 17.15 norsk tid.

It is probably wiser to follow Bob Dylan than Stephen Hawking in matters of science vs philosophy. That's what I claim in the article below.

Åh, dette er altså såååå spennende! Som godeste (tidligere) kjernefysikerkollega Cecilie sa det: This is better than Christmas Eve!!! (Ja, hun hadde med tre utropstegn.)

The ongoing search for the quantum theory of gravity, namely the quantum theory of space and time, is among the most fascinating open problems in theoretical physics.

Solformørkelsen 21. august skyldes jo at månen skygger for sola. Det er et spektakulært fenomen, enda mer enn en måneformørkelse er det. Men det finnes et månefenomen til, et som ikke så mange bryr seg om. Det er det at månen beveger seg bort fra jorda med en hastighet på 3.82 +/- 0.07 cm.

Litt overraskende for meg viser det seg at dette brukes av tilhengere av at jorda er ung, sånn ca. 10 000 år, til å ’bevise’ at jord-måne-systemet i hvert fall ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt.