Kinesiske myndigheter satser nå tungt på karbonfangst og -lagring for å berge det globale klimaet. Forskere ved Teknologisenteret på Mongstad og Kjemisk institutt skal hjelpe til med å gjøre karbonfangst-delen av teknologien mer miljøvennlig.

Mange steder i verden er det dårlig tilgang til strøm, men likevel et godt utbygd mobilnett. Så hvorfor ikke bruke basestasjonene som utgangspunkt for strømproduksjon, tenkte forsker Hanne Cecilie Geirbo. Det bød på noen utfordringer.

Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.

– Det er på tide å finne på noe nytt. Nå har vi produsert kunstgjødsel på den samme måten i over 100 år, sier kjemiprofessor Truls Norby – som utforsker en banebrytende idé med store klimafordeler.

Regn og mildvær den siste tiden har utløst massevis av ras på Svalbard, viser rykende ferske satellittbilder UIO-forskere har fått tilgang til og prosessert.

Da UiO-forskere plasserte et ekkolodd på bunnen innerst i Oslofjorden, avslørte de hvordan krill spiller en viktig rolle for klimaet. De spiser alger ved overflaten, mens avføringen synker ned til fjordbunnen og blir lagret.

Brunt vann og benskjøre dyr. Nå må vi betale for utslippene på 70- og 80-tallet.

Bakterier og andre mikroorganismer kan hjelpe oss med å bremse de globale klimaendringene, sier forskerne Unni Vik og Kjetill S. Jakobsen. De foreslår blant annet at bakteriene kan jobbe på havbunnen over CO₂-deponier og gi beskjed hvis det oppstår en lekkasje.

Supermaterialer, som UiO har vært med å utvikle, kan bidra til grønnere energiforsyning og et samfunn som er mindre avhengig av olje og kull.

Økt rasfare og utslipp av klimagasser er blant konsekvensene av at permafrosten forsvinner. Men hvor i fjellandet Norge vil vi være mest utsatt? Nå har UiO-forskere laget et kart over permafrosten i Norge, som gir bedre oversikt.