Mer enn en fjerdedel av universet er mørk materie, en ukjent bestanddel som påvirker vanlig materie gjennom gravitasjon. En ny studie som viser hvor det ikke er vits i å lete, vekker oppsikt blant mørk materie-forskere.

Originalkiloen i Paris går av med pensjon i dag. For forskere blir alt enklere og mer nøyaktig når måleenhetene defineres ut fra fysiske konstanter. For andre kan det være som å miste et håndfast holdepunkt i tilværelsen.

Visste du at du har et helt fysikklaboratorium i lomma? En fysiker ved UiO har utviklet tre studentforsøk som utnytter noen av mobilens mange muligheter.

De skulle bare måle noe som andre hadde gjort før, men endte med å gjøre en oppdagelse som kan komme fysikere, medisinere og industri til gode.

Morten Hjorth-Jensen har fått en rekke priser for undervisningen sin. Her forteller han hvordan Jean-Paul Sartre har inspirert ham og hvorfor Roma er favorittlaget, og ikke minst avslører han hvordan han raskt lærer seg navnene på alle studentene.

De fire første av i alt 12 raketter i prosjektet Grand Challenge Initiative – Cusp har fløyet gjennom dagnordlyset litt sør for Svalbard.

«Så rart»-effekten: Ingenting vekker nysgjerrigheten hos forskere som når de ser noe de ikke forstår. Som små kulekjeder à la dem du finner på en rullegardin.

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.

Universitetet har hundrevis av gamle fysikkinstrumenter. Noen av dem er brukt av Nansen og Birkeland. Et av de eldste er en dvergfigur fra begynnelsen av 1800-tallet. Nå stilles de ut for første gang.

Forskningsrakettene sender ut egne, små «satellitter» med måleinstrumenter. Teknologien er utviklet av UiO og Andøya Space Center.