Artikkel

livsvitenskap

Tema: livsvitenskap

Livsvitenskap er UiOs største satsing gjennom tidene

– Livsvitenskap handler om helse, miljø og bærekraft

– Hvis folk spør meg, sier jeg at det er livsvitenskap hvis det har med helse, miljø og bærekraft å gjøre, sier Carl Henrik Gørbitz. Han er leder for Universitetet i Oslos største faglige satsing noensinne, på nettopp livsvitenskap.

Professor Kjetill S. Jakobsen ved Institutt for biovitenskap og CEES

DNA-kartlegging: Stadig raskere, billigere og viktigere

Mer enn 10 000 mennesker og mange milliarder kroner var involvert i kartleggingen av menneskets genom, som var noenlunde ferdig i 2003. I dag har teknologien kommet så mye lenger at fire-fem forskere ved kan lage en tilsvarende "utskrift" i løpet av et par uker. Men det er fortsatt svært krevende å tolke den, forteller professor Kjetill S. Jakobsen. 

Karl Egil Malterud, Nastaran Moussavi og Helle Wangensteen

UiO-forskning om malaria gikk verden rundt

Medisinmenn i Vest- og Sentral-Afrika har tradisjonelt brukt ekstrakter av barken fra to trær i sitrusfamilien til å behandle malaria. I 2016 dokumenterte forskere ved Farmasøytisk institutt at barken fra de to trærne virkelig inneholder stoffer som dreper ikke bare malariaparasitten – men også myggen som overfører sykdommen. Da Titan skrev om det oppsiktsvekkende funnet, gikk nyheten verden rundt med rekordfart.

Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne

Ti gode nyheter om livet, helsa og miljøet

Livsvitenskap skal gi oss bedre muligheter til å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø og gi ny innsikt i hva liv er. Her er ti eksempler på hva forskerne våre har fått til i løpet av det siste året.

Harald Stenmark, Gry Oftedal, Andreas Carlson, Irep Gözen

Døde «celler» kan fortsatt utføre oppgaver

Biologiske celler trenger et komplisert maskineri med arvestoff, proteiner, reseptorer og mye annet for å kunne utføre oppgaver. Nå utvikles bittesmå, døde beholdere som bare likner på celler – men som likevel kan utføre oppgaver.