Artikkel

Naturvitenskap

Tema: Naturvitenskap

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.

Cassandra Trier slipper løs en bactrianus-spurv i Kasakhstan

Menneskets jordbruk skapte gråspurven

Småsporven gjeng i tunet - og det har den gjort i ca. 11 000 år. Forskere ved CEES og Institutt for biovitenskap har nemlig bekreftet teorien om at gråspurven som art oppstod samtidig med at menneskene lærte seg å drive landbruk.

Luc Girod

Old images give new insight on climate changes

How can we use aerial photos of glaciers from the 1930s to obtain new and exact information about the Earth's changing climate?  That is one of the main questions Luc Girod looked into in his doctoral thesis.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

AWAKE-eksperimentet på CERN

Surfer på plasmabølger

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.