Olivier Galland har en vulkan inne på jobben.

For å kunne skille mellom menneskeskapte og naturlige kilder til karbondioksid har forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard fra Institutt for geofag laget en matematisk modell. Modellen viser tydelig hvordan fossilt brensel i dag dominerer som kilde til karbondioksid og at globalt intensivt landbruk og hogst av regnskog fortsatt gir svært store utslipp.

Har moderne mennesker påvirket naturen så mye at det blir innført en ny geologisk epoke? Det skal en gruppe diskutere på et møte på Lysaker i april. Blir de enige kan det bli vedtatt senere i år.

– Dette er svært gode tal. Vi er glade for desse resultata, men vil fortsetje å arbeide knallhardt for å skape enda betre studier i eit gnistrande godt læringsmiljø, seier dekan Morten Dæhlen.

– Det forskes altfor lite på permafrost. Men hvis permafrosten tiner så kan det få enorme konsekvenser. Det er så mange ubesvarte spørsmål. Derfor er det viktig å skaffe mer kunnskap, sier Sarah Strand som tar masteren sin på Svalbard - i nettopp permafrost.

UiO har stort potensial for å styrke forskningen i polare strøk, mener lederne for de tre UiO-instituttene som er tyngst til stede på Svalbard og øvrige nordområder.

Gigantbreen Austtfonna på Svalbard blir tykkere og tykkere på midten og tynnere i kantene. Forskerne tror smeltevann som følger av varmere klima, smører breen i bunnen, slik at den sklir ut.

Eit kraftig utbrot frå vulkanen Bárðarbunga nord på Island hausten 2014 hadde potensiale til å forstyrra været på nordlige halvkule dersom det hadde funne stad om sommaren, ifølgje nye berekningar publisert i Nature Geoscience. Dette skyldas dei store SO2–utsleppa som påverkar skyene slik at dei reflekterer meir solstråling.