Artikkel

Livsvitenskap

Tema: Livsvitenskap

 Zhanna Tairova (t.v.), Ketil Hylland, Agathe Bour

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.

Karl Egil Malterud, Nastaran Moussavi og Helle Wangensteen

UiO-forskning om malaria gikk verden rundt

Medisinmenn i Vest- og Sentral-Afrika har tradisjonelt brukt ekstrakter av barken fra to trær i sitrusfamilien til å behandle malaria. I 2016 dokumenterte forskere ved Farmasøytisk institutt at barken fra de to trærne virkelig inneholder stoffer som dreper ikke bare malariaparasitten – men også myggen som overfører sykdommen. Da Titan skrev om det oppsiktsvekkende funnet, gikk nyheten verden rundt med rekordfart.

Venezia

Kolesterol på ekspedisjon

Kolesterol treng skyss for å kome seg rundt i kroppen. Ved hjelp av sure og blide båtar kan det fraktast rundt etter behov. Metta feitt gir fleire sure båtar, medan umetta feitt gir fleire blide båtar.

Bioinformatikk

Informatikk og biologi smelter sammen

3D-modellering, DNA-sekvensering, bildedannelse på cellenivå, sekvensering av DNA og CRISPR-teknologien er sentrale stikkord for det ferske Senter for bioinformatikk ved UiO.

Cassandra Trier slipper løs en bactrianus-spurv i Kasakhstan

How the house sparrows came to be

House sparrows are closely associated with humans and are found in most parts of the world. By investigating the DNA of several species of sparrows, researchers at CEES have shown that the house sparrow diverged from a sparrow in the Middle East – and started to digest starch-rich foods – when humans developed agriculture some 11 000 years ago.

Røntgenbilde av et bryst med kreftceller

Bruker datasimulering for å finne den beste kreftbehandlingen

Legene som behandler kreftpasienter kan i prinsippet velge mellom mange millioner ulike behandlinger hver gang de skal helbrede en pasient. Forskere ved UiO og OUS jobber med å lage digitale modeller av både svulster og behandlinger, og deretter kan datamaskinen simulere alle behandlingene og finne den som gir størst sannsynlighet for å bli frisk. 

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.