Nettpublisering og ansvar

Man har det samme ansvaret på nett som når man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone. Publiserer man på nett må man altså ta like mye hensyn til personvern og privatlivets fred, til lovens bestemmelser om pornografi og rasisme, til opphavsrettigheter, osv. som når man publiserer på papir.

Av Gisle Hannemyr
Publisert 24. aug. 2008

Norsk presseforbunds etiske retningslinjer, den såkalte Vær Varsom-plakaten, slutter med følgende oppfordring: «Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!». Denne er en oppfordring man bør lytte til, enten man setter ord og bilder på trykk, eller man ytrer seg på nettet.

I utgangspunktet kan man gå ut fra at de samme regler og det samme ansvar gjelder enten man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone. Publiserer man på nett må man altså ta like mye hensyn til personvern og privatlivets fred, til lovens bestemmelser om pornografi og rasisme, til opphavsrettigheter, osv. som når man publiserer på papir. Jeg vil endog hevde at man må være enda mer varsom på nettet. Krenker man fotografens rettigheter ved å legge et opphavsrettslig vernet bilde ut på Internett uten lov, kan dette ved et tastetrykk kopieres i tusenvis av ulovlige eksemplarer. Dermed kan den økonomiske skaden ved nettpublisering bli stor. På nettet finnes det videre kraftige søkemotorer som Google og Yahoo. Å søke på nettet etter naboers, venners og slektningers egennavn er en populær syssel. Krenker man personvernet på nettet og navngir den det gjelder, er sannsynligheten for at de krenkende opplysningene blir spredt i en større krets langt større enn dersom de samme opplysningene trykkes i et lite hefte som kun spres i et begrenset opplag. Fordi skadevirkningene og ringvirkningene ved uheldig nettpublisering gjerne blir større og mer permanente enn ved publisering på papir, bør man være særlig varsom når man publiserer på nettet.

Personvern

Når det gjelder lovbestemmelser, så bør man merke seg at EU-domstolen har slått fast at bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for publisering på Verdensveven. Det framgår imidlertid av forarbeidene til personopplyningsloven at opplysninger om avdøde personer bare faller innenfor personopplyningsloven såfremt opplysningen også kan knyttes til en levende person. Det generelle hensynet til avdødes ettermæle eller hensynet til gjenlevende slektningers følelser er ikke vernet i personopplysningsloven. Dette innebærer at de sterke begrensningene som finnes i personopplysningsloven mht. behandling av sensitive personopplysninger med unntak av arvelige sykdommer som også kan knyttes til en avdøds levende etterkommere  ikke gjelder for historiske personer.

Opphavsrett

Et av de områdene det er lettest å trå feil på Verdensveven er når det gjelder opphavsrett. Mange tror at når et bilde eller en tekst er lagt ut på nettet, så er det fritt fram bruke dette til egne formål. Dette stemmer ikke. Men mindre bildet eller teksten er eksplisitt merket med en opphavsrettsnotis fra Creative Commons eller lignende som eksplisitt frigir bestemte rettigheter til videre bruk, trenger du tillatelse fra opphavsmannen før du kan bruke et slikt bilde på nettet eller andre steder. Fravær av en opphavsrettsnotis, selv om ikke noen opphavsperson er angitt, betyr ikke at det er lov å bruke materialet. Bruker du materiale du «finner» på nettet eller andre steder uten lov, risikerer du å måtte betale erstatning til de som har rettighetene til materialet. Vernetiden til tekster og fotografiske verk er 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Vernetiden for fotografiske bilder er 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, dog minst 50 år fra det tidspunkt bildet er laget.

I utgangspunktet kan man gå ut fra at de samme regler og det samme ansvar gjelder enten man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone.

Hitteverk

Av og til oppstår det problem at vi ønsker å bruke et verk som vi ikke vet hvem det er som er rettighetshaver. Slike verk kalles gjerne for «hitteverk». Det kan for eksempel være en boks med snapshots fra 1960-tallet. Siden dette er fotografiske bilder som er yngre enn 50 år, har de opphavsrettslig vern, men navnet på fotografen er det ikke lenger noen som vet.  Ser vi oss rundt på museer, lokalhistoriske websteder og historiebøker, så er det ingen tvil om at hitteverk blir benyttet. Jeg mener denne bruken er hjemlet i sedvane, og at slik bruk ikke uten videre er et opphavsrettsinngrep som skal føre til straff eller erstatning, så lenge man kan bevise at man har forsøkt å finne rettighetshaver, og man utstyrer verket med en opphavsrettsnotis som gjør rede for verkets status, og også hvordan eventuelle rettighetshavere som melder seg skal gå fram for å få trukket verket tilbake dersom de ikke er inneforstått med publiseringen.

Brukergenerert innhold

Flere og flere nettsteder åpner opp for brukergenerert innhold. Det innebærer at de rent teknisk tilrettelegger for at brukere kan legge inn tekst og laste opp fotografier og annet multi-media-materiale som så publiseres umiddelbart uten at redaksjonen eller utgiveren først godkjenner materialet. Særlig er wiki-formatet, der brukerne også kan gå inn å redigere hverandres artikler, populært for denne typen nettsteder. Det er en særlig bestemmelse i e-handelsloven som regulerer ansvaret for brukergenerert innhold som slår fast at teknisk tilrettelegger ikke har en generell plikt til å undersøke brukergenerert innhold på et nettested. Han har imidlertid en særlig plikt til å undersøke brukergenerert innhold dersom det foreligger en konkret klage. Videre har teknisk tilrettelegger plikt til å fjerne eller sperre tilgangen til ulovlig innhold så snart de blir kjent med at slikt innhold finnes på nettestedet de utgir. I praksis innebærer dette at en som er teknisk tilrettelegger for en wiki eller et annet nettsted som tillater brukergenerert innhold, kan gjøre dette uten å bli rettslig forfulgt for overtramp begås av brukerne, så fremt vedkommende har på plass systemer og rutiner som gjør ulovlig innhold kan påklages, og det reageres raskt dersom klagen viser seg å være berettiget.

Les mer

I denne korte artikkelen har det selvsagt ikke vært mulig å dekke alle mulige forhold som angår nettpublisering og ansvar. For en mer utfyllende tekst, se for eksempel artikkelen Lommejuss omkring digitale medier, og Ola Alsviks artikkel Personvern noen retninglinjer for lokalhistoriewiki.no (PDF) i Lokalhistorisk magasin (19:2), s. 8f.

Først publisert i: Lokalhistorisk Magasin, (19:2), side 10-11.