Image
Backdoor

Fotograf: Jeremy Brooks. Lisens: CC BY-NC 2.0

FBI vs. Apple – det handler om legitimitet

Det har etterhvert gått opp for amerikanske IT-selskaper at myndighetenes omfattende tilgang til persondata fra deres IT-systemer, slik det ble avslørt av Edward Snowden i 2013 ikke nødvendigvis bidro til gode kunderelasjoner.

Essensen i dokumentene som Snowden lekket var dette: Den amerikanske Staten har etablert institusjoner som ulovlig masseovervåker praktisk talt all datakommunikasjon i USA og mellom USA og utlandet.

Apple er et tvers igjennom kapitalistisk selskap. De erfarte at Snowden-avsløringene skapte en økt etterspørsel etter teknologi som kan sikre en borgers personvern og autonomi i en verden der vi ikke lenger kan stole på Staten. Apple bestemte seg derfor for å møte denne etterspørselen med å bygge inn personvern i sin teknologi. Siden vi ikke kan stole på Staten, ønsker Apple at vi i stedet skal stole på teknologien.

En konsekvens av dette innebyggede personvernet er at FBI ikke klarer å dekode krypterte data som befinner seg på en iPhone som ble benyttet av San Bernardino-terroristene. Derfor har FBI gått til retten, og med hjemmel i en lov fra 1789 («All Writs Act») fått medhold i at Apple må adlyde FBI og utvikle programvare som nuller ut det innebygde personvernet i iPhone. Dersom FBI får det som de vil, vil publikum ikke lenger kunne stole på at Apples teknologi ivaretar personvernet. Den programvare retten har pålagt Apple å utvikle vil ikke bare hente ut krypterte data fra den konkrete iPhonen – den vil nulle ut det innebygde personvernet i alle iPhoner.

Edward Snowden

Det konflikten altså primært handler om, er hvorvidt Apple kan tilby innebygget personvern til et marked som etterspør akkurat dette. Vinner FBI denne kampen er det et nederlag for de frie markedskreftene. Vinner Apple er det en seier for markedet.

Paradoksalt nok er det i første rekke politikere på høyresiden i USA som tar Statens parti i denne kampen, mens Obama og de demokratiske presidentkandidatene så langt sitter på gjerdet. Varsleren Edward Snowden, sammen med Google og andre nettselskaper støtter Apple.

En særlig interessant kommentar til konflikten er skrevet av Yochai Benkler i The Guardian. Benkler påpeker at dette ikke primært er en konflikt der sikkerhet står mot personvern: Det er derimot en konflikt som handler om de amerikanske overvåkingsinstitusjonenes legitimitet.

Som nevnt innledningsvis avslørte Snowden i 2013 et overvåkingsregime i USA som befant seg utenfor demokratisk kontroll og sannsynligvis også uten hjemmel i lov. Som et resultat av avsløringene ble det satt ned en mengde komitéer og utvalg som skulle foreslå reformer som skulle reparerer skaden. Ifølge Benkler har svært lite, om noe, kommet ut av dette. Etter alt å dømme har USA fortsatt et uproporsjonalt overvåkningsregime som ikke er underlagt demokratisk kontroll.

Benkler mener at før myndighetene i USA kan pålegge Apple og andre å gi FBI tilgang til teknologi som svekker personvernet, må man få slutt på ukulturen der folk uten å risikere straff kan bedrive illegal overvåkning og endog bli forfremmet om de blir avslørt – samtidig som varslere som avslører slike ulovligheter blir forfulgt med alle midler. Konflikten mellom Apple og FBI handler altså ikke om sikkerhet vs. frihet, men om troverdige institusjoner vs. teknologi som er så sikker at man ikke lenger behøver å tro på institusjonene. Den konflikten kan ikke løses ved å ødelegge sikkerheten bygget inn i teknologien – slik at den kan misbrukes av upålitelige institusjoner. Den kan kun løses ved at man gjenoppretter overvåkningsistitusjonenes legimitet ved å bringe dem tilbake under troverdig demokratisk kontroll.

Jeg tror Benklers analyse er korrekt.